Ferskfanget fleece på menyen?

Milliarder av små plastpartikler virvler rundt i verdenshavene og havner i magesekken på både fisk og fugl. Gladnyheten er at både du og samfunnet kan gjøre mye for å redusere problemet betraktelig – samtidig som du sparer til pensjon.

Ingenting smaker så godt som ferskfanget saftig skrei, nykokte reker eller en saftig hvalbiff. Norge har en av verdens lengste kyster, med et nærmest utømmelig matfat rett utenfor kjøkkenvinduet.

Men hva om du i stedet fikk servert ferskfanget fleece, sesongmodne små q-tips eller en saftig svamp full av bilvaskprodukter? Det høres ikke like fristende ut. Dessverre er vår langstrakte kyst også full av søppel og små plastbiter.

Faktisk så er 75 prosent av søppelet i havet plast. Og for hvert år havner svimlende 300 millioner nye tonn plastavfall blant skrei, reker og hval. Alt dette blir til slutt til mikroplast – om ikke noen kommer og plukker det opp.

Les også: Søppel i havet – ser vi en ende på det?

Vi vet at forsøpling av havet er en av de store utfordringene vi har fremover.
- Harald Bjugstad-Holm, bærekraftsekspert i Storebrand

Hva er mikroplast?

Mikroplast er små plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Noe av det stammer fra større produkter, som for eksempel plastposer, flasker og bleier som av ulike årsaker har havnet i naturen. Sol, vind og vær sliter det opprinnelige produktet i mindre biter. Til slutt har en plastpose blitt til tusenvis av små biter – til mikroplast.

Mikroplast blir òg produsert og tilsatt produkter, som tannkrem og sminke. De ørsmå partiklene bidrar riktignok til at du får renere og hvitere tenner, og en glødende vakker hud, men etter kort tid havner de i sluket og skylles ut i havet. Også syntetiske klær, som fleecejakker og treningstights avgir mikroplast når du vasker dem i vaskemaskinen.

All plast brytes svært langsomt ned, som infografikken under viser. Når plast ender opp i havet, fører mangel på oksygen, lavere temperaturer og mindre sollys til at nedbrytingen går enda langsommere. UV-stråler, vær og vind gjør derimot at plastavfallet over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før de til slutt ender opp som mikroplast.  

Infografikk nedbryting havet
NEDBRYTNINGSTID I HAVET: Alt som havner i havet kan potensielt skade både mennesker og dyr. Har du noen gang tenkt på at det kan ta 200 år før ølboksen du kastet fra deg på havet forsvinner? Infografikk: Storebrand

– Et slag i ansiktet

DSC_0998_800x
PIA VE DAHLEN: Marinbiolog, fridykker og faglig leder i Passion for Ocean. Foto: Joachim Engelstad / X Four-10

Det var en hval som i fjor fikk folk til å virkelig åpne øynene. Historien burde vært langt hyggeligere, for denne hvalen var en gåsenebbhval og den har aldri vært dokumentert observert i Norge før. Men akkurat denne gåsenebbhvalen var så syk og utmagret at den måtte avlives. I magesekken lå 30 plastposer fra ulike deler av verden.

– Det var nok et slag i ansiktet. Plutselig innså folk hva det er vi driver med, sier marinbiolog Pia Ve Dahlen.

Hun arbeider frilans og holder foredrag over hele landet om livet og plasten i havet. I tillegg er hun underviser, fridykker og faglig leder for den nyetablerte foreningen Passion for Ocean. Hun fikk plasten selv i ansiktet for fem-seks år siden.

Frykten er at nanoplast kan gå inn i blodomløpet, og ende opp i både menneskers og dyrs hjerne og organer.
- Passion for Ocean

– Det er noe med de veldig åpenbare tingene som man ikke ser før noen peker på det. Jeg har vært i naturen hele livet – ble nærmest født i havet – og ikke engang jeg hadde tenkt på hvor mye plast det er overalt før en venn av meg skrev masteroppgave om marin forsøpling, forteller Dahlen.

Fisk, krabber, krill og blåskjell spiser både plast og mikroplast fordi de tror det er mat. Det forskes i dag på om nanoplast, som er enda mindre plastpartikler enn mikroplast, tas ytterligere opp i systemet i matdyr. Frykten er at nanoplast kan gå inn i blodomløpet og ende opp i både menneskers og dyrs hjerne og organer.

Illustrasjon hvor blir avfallet i havet av
UNDER OVERFLATEN: Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen via vind, eller avløp. Det meste av søppelet i havet ser vi ikke. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen, vet vi lite om. Infografikk: Storebrand

Heldigvis er ikke situasjonen helsvart. Stadig flere større samfunnsaktører forstår nå at det må tas grep for å redusere verdens plastforbruk. Her er for eksempel et par gode plastnyheter:

i

Fem gode plastnyheter

  • Under Arendalsuka i 2017 etterlyste Nina Jensen, tidligere generalsekretær i WWF, en nullvisjon for plast i havet. Hun likestilte dette med Vegvesenets suksess med nullvisjon for dødsulykker i trafikken.
  • EU vedtok i januar i år en plan for å sikre at all plast som brukes i forpakning innen 2030 skal være gjenbrukbar eller resirkulerbar.
  • I august 2017 vedtok Kina at de ved årsskiftet ville stoppe avfallsimport av en rekke typer – deriblant plast. Dersom dette realiseres, tvinges en rekke land som overforbruker plast, til å ikke bare selge avfallet, men å måtte håndtere det på hjemmebane.
  • Plastikkposer er forbudt i en rekke land, og Afrika leder an som godt eksempel med Rwanda, Mali, Tanzania, Uganda, Malawi, Kamerun, Guinea-Bissau, Mauritania og Kenya i spissen. 
  • I 2016 forbød Frankrike plastkopper, plastbestikk og annet engangsservise laget av plast.

Les også: Er du klar for å si farvel til plastposen?

Foto Ewoud Ybema - Incredible Globe_800x
PLASTPROBLEMET: Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Fortsetter det sånn, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, i følge FNs miljøprogram (UNEP). Foto: Ewoud Ybema - Incredible Globe

Penger, pensjon og plast – hva er sammenhengen?

Bærekraftsekspert i Storebrand, Harald Bjugstad-Holm, jobber daglig med spørsmål rundt penger, klima, natur og miljøpåvirkning. Han ser på foreninger som Passion for Ocean som ypperlige tiltak for å få bukt med problemer som plast og forurensing i havet.

– Vi vet at forsøpling av havet er en av de store utfordringene vi har fremover. Det har stor negativ påvirkning på livet i havet, og det kommer til å påvirke hvordan vi bruker ressursene vi har i havet i fremtiden. Norge som fiskerinasjon burde gått foran her som et godt eksempel, sier Bjugstad-Holm.

Les også: Derfor ble en joggesko en del av pensjonen din

I stedet er det organisasjoner og foreninger med et stort hjerte for havet som leder an med å få ryddet kysten. Men én ting er hav- og strandrydding, og innsatsen til enkeltmennesker og ideelle organisasjoner. Er du egentlig klar over hvor mye makt du har gjennom sparepengene dine, og hvem som investerer disse for deg?

Vi investerer pensjonspengene dine i selskaper som blant annet jobber smart for å løse plastproblemet.
- Harald Bjugstad-Holm, bærekraftsekspert i Storebrand

– Vi investerer pensjonspengene dine i selskaper som blant annet jobber smart for å løse plastproblemet, og som er sparsomme med egne og verdens ressurser generelt. Disse selskapene foventer vi blir mer lønnsomme i fremtiden også, og gir best foventet avkastning på pengene dine. Derfor er det å være bevisst på hvem du lar investere pengene dine viktig – både for lommeboka, og for miljøet, sier bærekraftseksperten.

Les også: Ditt største CO2-utslipp er ikke det du tror

harald_Derfor tar vi bort palmeolje fra pensjonen din
BRUK FORBRUKERMAKTEN DIN: – Vær bevisst på hvordan du sparer penger, og hva pengene dine investeres i, sier bærekraftsekspert i Storebrand, Harald Bjugstad-Holm. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Hva kan du gjøre?

Tilbake til marinbiologen. Det anslås at rundt 80 prosent av plasten som finnes i havet kommer fra land.

– Det skal ikke mer til enn to-tre vindkast til før en plastpose eller et kaffelokk havner i Akerselva, og fra der er det rett ned i sjøen og fjorden. Kaster du fra deg en sneip på Glittertind, ender også den til syvende og sist opp i sjøen, sier marinbiologen.

– Med mindre noen plukker den opp, legger hun kjapt til.

Det er nettopp det som skjer over hele verden nå. Strandrydding, plastplukking og båter som håver inn virvelansamlinger av plast i sjøen. I 2016 plukket vi 377 tonn plast langs Norskekysten. I 2017 var det 1 400 tonn.

– I 2018 tenker jeg vi skal opp på 10 000 tonn. Minst. Det klarer vi, sier Dahlen engasjert.

– Og det gjør noe med hodet ditt. Har du først vært ute og ryddet en strand kaster du ikke fra deg det Snickers-papiret senere. Eller setter fra deg den hundebæsjposen. Eller stumper sneipen på bakken. Handling skaper holdning, fastlår marinbiologen.

Les også: 10 tips til å redusere plastforbruket ditt

i

Fem enkle tips til å redusere mikroplast

  • Kjør mindre bil. Bildekk avgir store mengder mikroplast.
  • Last ned appen «Beat the microbead». Med den kan du scanne sminke, velvære- og husholdningsprodukter for å sjekke om de inneholder mikroplast.
  • Unngå syntetiske klær som (ofte) er billig i butikken. Disse avgir enorme mengder mikroplast. Velg heller tekstiler i naturmaterialer, som bomull og ull – og velg kvalitet som varer.
  • Har du allerede klær som er syntetiske er det bedre å ta vare på dem enn å kaste dem. Vask dem da med en vaskepose som samler opp mikroplast. Vaskeposen Guppyfriend får du kjøpt på Kid interiør for 250 kroner. 
  • «Hverdagsprodukter» som engangsbestikk, plastkopper og sugerør kan enkelt byttes ut med alternativer som enten er nedbrytbare eller varige.

Kilder: Miljøstatus.no, Passion for Ocean, Framtiden i våre hender, holdnorgerent.no og kystlotteriet.no.