Er saken biff?

Må vi spise mindre kjøtt i jula? Og hva bør vi i så fall spise isteden? Vi var på plass under årets klimakonferanse for å prøve å finne svaret!

Nordmenn elsker kjøtt. Faktisk virker det som vi bare har blitt mer og mer glad i det.

– Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2016» viser at kjøttforbruket i Norge har økt enormt fra femtitallet. Det har nesten fordoblet seg fra 1953 til 2015, og økt med 7 prosent de siste ti årene, sier klimaforsker Bob van Oort i CICERO (Center for International Climate Research).

Han var en av foredragsholderne da Aftenpostens årlige klimakonferanse, «Kloden vår», gikk av stabelen den 8. november. Konferansen rettet i år søkelyset på mat, og kjøtt var naturlig nok en het potet i debatten.

Imens miljøvernorganisasjonene mener at kjøtt, og da spesielt rødt kjøtt, gir en betydelig miljøbelastning – fordi drøvtyggerne (kyr, sauer, geiter) slipper ut klimagassen metan når de raper og promper, samt at det kreves mye fôr for å produsere kjøtt, mener landbruksorganisasjonene at det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt – blant annet fordi vi da utnytter gressressurser som ellers ikke ville blitt brukt.

Oort,_Bob_cicero_800x
KLIMAFORSKER: Det har noe å si for klimaet hvilken mat vi velger å produsere og spise, at jordbruket tilpasser seg klimaendringene og produserer mat på en bærekraftig måte, og at matsvinn reduseres i alle ledd, oppsummerer Bob van Oort i CICERO. Foto: Privat

Det er store forskjeller på hvor klimavennlig kjøttproduksjonen er, og vi må ikke ende opp med å produsere mindre kjøtt i land som har en relativt klimavennlig produksjon, for så å importere fra land med relativt store utslipp fra produksjonen.
- Bob van Oort, klimaforsker i CICERO

Bremse og endre – ikke fjerne

Det er med andre ord fort gjort å bli forvirret. Kan vi fortsette å konsumere kjøtt med god samvittighet, eller bør vi spise biffen vår med en bismak?

– Kjøttproduksjon bør ikke fjernes helt, for det kan være mange positive miljøeffekter av dyr og gjødsel. Men både en reduksjon i konsumpsjonen og nye metoder i produksjonen for å redusere utslipp er nødvendig fra et klimaperspektiv, sier van Oort.

Les også: Hvordan står det til med FNs klimamål, egentlig? 

– Storfe og husdyr slipper ut mer klimagasser enn det jorden klarer å ta opp, og den globale kjøttproduksjonen medfører mye klimagassutslipp. Mindre storfekjøtt, lam og sau betyr mindre metanutslipp, og mindre kjøtt generelt – inkludert gris, fjørfe og fisk – betyr mindre arealbruk til dyrking av fôr. Mindre dyrking av fôr betyr igjen utslippskutt i nydyrking av myr eller regnskog som slipper ut store mengder CO2, utslippskutt på grunn av mindre bruk av gjødsel og kunstgjødsel for å dyrke fôr, og arealer som frigjøres til annet bruk, forklarer han.

Ifølge eksperten er derfor det å begrense kjøttinntaket et av tiltakene hver og en av oss kan gjøre for å bidra til å redusere klimagassutslippene.

– I tillegg kreves det tilpasninger i produksjonen, og det kan bety forskjellige tilpasninger i ulike land. Det er store forskjeller på hvor klimavennlig kjøttproduksjonen er, og vi må ikke ende opp med å produsere mindre kjøtt i land som har en relativt klimavennlig produksjon, for så å importere fra land med relativt store utslipp fra produksjonen, så dette må gjennomtenkes.

i

VISSTE DU AT ..?

  • Det dannes store mengder tarmgasser, i hovedsak metan, i magene til kuer, okser, sauer og geiter når de fordøyer gresset de har spist? Dette raper og promper de ut, og det er skadelig for klimaet.
  • Metan har en oppvarmingseffekt som er 25 ganger høyere enn CO2?
  • Kjøttforbruket i Norge nesten har fordoblet seg siden femtitallet, fra 35 kilo kjøtt per innbygger per år i 1953, til 75 kilo kjøtt per innbygger per år i 2015?
  • Forskere ved Bard College i USA har funnet ut at produksjon av storfekjøtt krever 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og slipper ut elleve ganger så mye klimagasser som dyrking av poteter, ris eller korn?

Les også: Nå kan du spare fossilfritt

Hverdagstiltak som gjør en forskjell

Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon, laget tidligere i år en guide til hva enkeltpersoner kan gjøre for å redusere sin egen belastning på klimaet – og hvilke tiltak som gir størst effekt.

Blant hverdagstiltakene er det viktigste man kan gjøre å:

  1. Kjøre mindre bil i hverdagen. Kutter du bilkjøringen med 2000 kilometer i året, gir dette tiltaket størst klimaeffekt.
  2. Halvere kjøttforbruket.
  3. Droppe en kort flyreise.
  4. Skru innetemperaturen én grad ned.

Blant større tiltak, gir det størst effekt hvis man:

  1. Dropper en lang flyreise.
  2. Erstatte en fossilbil med elbil.
  3. Bytte ut oljefyr med andre oppvarmingsløsninger.

Her ser vi altså at det å fly, kjøre mindre og spise betraktelig mindre kjøtt, er blant de viktigste tingene enkeltpersoner kan gjøre for klimaet.

Det er imidlertid én ting til som folk flest ikke tenker over, og det handler om hvor du velger å plassere sparepengene dine. Visste du at ditt største CO2-utslipp mest sannsynlig ikke er det du tror?

offset_265405_w800px.jpg
INGEN STORE ENDRINGER: De siste ti årene har kjøttforbruket økt med 7 prosent, og det er da særlig konsum av fjørfe som har økt, imens storfe, sau og geit – drøvtyggerne som slipper ut mest metan – har holdt seg på mer eller mindre samme nivå. Illustrasjonsfoto

Mer korn, frukt og grønt

Men hva bør du da spise isteden? Hvilke råvarer belaster klimaet minst?

– Frukt, grønt og korn slipper ut minst klimagasser, svarer Bob van Oort.

– Deretter kommer fisk – og fisken som blir fanget i store mengder i havet og ikke er oppdrettsfisk er da generelt bedre. Så kommer meieriprodukter, der tilvirkete produkter som smør og ost som inneholder masse melk, slipper ut mest. På kjøttsiden slipper kylling og gris ut betraktelig mindre enn sau, geit og storfe.

– Det er imidlertid viktig å vite at utslippstallene er ufullstendige og at det kan være store variasjoner. Det viser at man ikke må henge seg opp i enkelte utslippstall, men også at det finnes mye potensiale for å minske utslipp, sier van Oort.

Frukt, grønt og korn slipper ut minst klimagasser.
- Bob van Oort, klimaforsker i CICERO

Blant foredragsholderne på klimakonferansen var også kokk og matskribent Andreas Viestad. Han er opptatt av at vi må bli mer bevisst på hva vi spiser, og hvordan matvanene våre påvirker klimaet.

offset_comp_470862-2000px-tiny.jpg
MER AV DETTE: Røde tomater fremfor rødt kjøtt? Flere må bli mer bevisste på kjøttforbruket sitt, var et mantra som gikk igjen på Aftenpostens klimakonferanse på Folketeatret i november. Illustrasjonsfoto

– Vi bruker av jordas resurser hver gang vi spiser, men ofte tar vi matvalg litt i blinde. Jo mer vi lærer om de ulike råvarene, jo mer respekt får vi for maten. Da kan vi ta bedre valg og spise på en måte som er bedre for miljøet, sa han fra scenen, før han rigget seg til ved en provisorisk kjøkkenbenk for å steke «havets bacon».

Les også: Storebrand hindrer forurensende industri i å kjøpe seg fri

Er tang tingen?

Bacon laget av tang er nemlig et eksempel på hvordan vi kan spise tradisjonell mat med en klimavennlig vri – noe den nederlandske oppfinneren Willem Sodderland var på plass for å snakke om.

Han gjør for tiden suksess med å basere tradisjonelle produkter på nettopp tang. I første omgang dreier det seg om tang-tagliatelle og tang-bacon, men ifølge Sodderland kan alger med fordel også erstatte andre råvarer som te og spinat i fremtiden.

– Vi er nødt til å forandre måten vi spiser på, og få i oss proteiner fra planter istedenfor fra kjøtt. Tang er sunt, godt og noe av det mest bærekraftige vi kan spise. Det finnes massevis av det, og det trenger bare sol og sjø for å vokse.

Viestad er blant dem som har inkorporert tang i kostholdet.

– Jeg plukker det langs kysten og henger det til tørk på en snor før jeg steker det, forteller han.

Men er det like godt for ganen som for planeten? Når noen publikummere får komme opp på scenen for å smake på Viestads tang-bacon, høres det sånn ut.

– Wow! Det smaker nesten som potetgull!.

shutterstock_432817561_800x
TANG PÅ MENYEN: I asiatiske land er tang allerede en del av kostholdet. Kommer Norge etter, og får inn både tang og proteinrike insekter på menyen? Illustrasjonsfoto

Mindre svinn, mindre utslipp

Enda viktigere enn at vi spiser mindre av den maten som står for store mengder klimagassutslipp, er det at vi kaster mindre av den. Havner maten rett i søpla, har den jo vært en belastning uten å knapt ha gjort noe nytte overhode.

Ifølge organisasjonen Matvett kastes 350 000 tonn helt brukbar mat hvert år, og 231 000 av disse tonnene kastes av forbrukerne – altså deg og meg.

Det vil si at hver femte bærepose vi kjøper med mat går rett i søpla.

– Hver enkelt av oss kan gjøre tre ting for å minske utslippene fra matsvinn, sier Bob van Oort.

– Vi kan kun kjøpe det vi faktisk spiser, kjøpe mindre mat med høyt utslipp, og ta i bruk rester fremfor å kaste mat som begynner å bli gammel.

Les også: Nå kan du leie drømmekjolen

Vi er nødt til å forandre måten vi spiser på, og få i oss proteiner fra planter istedenfor fra kjøtt.
- Willem Sodderland, nederlandsk oppfinner

Storebrand <3 «Kloden vår»

Storebrand, som jobber for å ha en positiv påvirkning på samfunnet og gi våre kunder en god pensjon gjennom bærekraftige investeringer, har blitt kåret til verdens mest bærekraftige finans- og pensjonsselskap. Vi var derfor selvsagt tilstede under klimakonferansen «Kloden vår».

På scenen delte vi ut bærekraftprisen «Årets håndtrykk» – som hedrer enkeltpersoner, selskaper eller organisasjoner som bidrar til positiv fremdrift mot FNs bærekraftsmål. Etter en spennende runde med tre finalister, var det til slutt energiselskapet Otovo som stakk av med den gjeve prisen og pengepremien på 500 000 kroner.

Otovo gjør det enkelt for privatpersoner å få kortreist grønn energi produsert på eget tak.

Les mer om solskinnshistorien til Otovo.

otovo_prisvinner_800x
FORDI SOLA ER GRATIS: Tech-selskapet Otovo jobber for å gjøre solceller til allemannseie. Under Aftenpostens klimakonferanse november 2017 stakk de av med Storebrands nylanserte bærekraftspris «Årets håndtrykk». Foto: Storebrand