Slik kan SFO-pengene bli til et millionbeløp

Er barna blitt større? Er du lur, kan SFO-pengene bli til en gullgruve du kan nyte godt av som pensjonist.

Det er ingen hemmelighet at det kan være vanskelig å spare penger. Det høres kanskje enkelt ut å legge unna en tusenlapp i måneden, men når regninger skal betales, munner mettes og hjulene holdes i gang på hjemmebane, er det fascinerende hvor fort saldoen synker.

Spesielt vrient kan det være i den perioden av livet hvor barna er små, boliglånet ferskt og utgiftene mange.

– Det er forståelig, mener pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.

– Det koster å ha barn, og tidlig i livet er det i tillegg ufattelig mange ting man ønsker seg. Nøkkelen ligger i å gripe fatt i de sparemulighetene som oppstår når det skjer noen små endringer i privatøkonomien.

Les også: Slik sparer du smart til barna

Nøkkelen ligger i å gripe fatt i de sparemulighetene som oppstår når det skjer noen små endringer i privatøkonomien.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Sparing helt uten at du merker det

En slik mulighet åpner seg for eksempel den dagen poden er stor nok til å klare seg uten skolefritidsordning.

Knut Dyre Haug 72441_800px.jpg
MANGE BEKKER SMÅ: Når større poster faller ut fra de faste kostnadene, kan pengene spares fremfor å brukes?, spør, pensjonsøkonom Knut Dyre Haug. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Med tanke på at årsprisen på en fulltidsplass på skolefritidsordning (SFO, eller i Oslo: Aktivitetsskolen, AKS) ligger på rundt 32 000 kroner i året, er dette en gylden anledning til å sette til side en god slant – uten at du en gang merker noe til det.

– Når du mister en fast utgift som allerede er inkorporert i budsjettet, bør du definitivt tenke over hva du skal bruke disse pengene til. Du er jo allerede vant til å leve uten disse i hverdagen, og faktum er at de bare hadde blitt borte hvis du hadde pløyet dem rett inn i forbruket, mener Dyre Haug.

Akkurat hva du velger å gjøre med disse pengene, er selvsagt opp til deg. Vi vet at etter hvert som barna vokser, kommer det nye utgifter som må dekkes. Det viktige er at du har et aktivt forhold til dem – og gjør noe.

– Kanskje du vil sette av to tredjedeler til sparing, og bruke en tredjedel til andre aktiviteter barna går på, eller rett og slett kos. Eller, kanskje du vil sette noen av pengene til side for å kunne pusse opp huset om et par år. Alt er bedre enn å bare la dem bli innbakt i forbruket, ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å gi deg noen glede i det hele tatt.

Les også: Så lite må du spare hver dag for å bli millionær som pensjonist

Se hvor mye SFO-pengene kan bli til

I infografikken nedenfor har vi illustrert hvor mye summen du betaler for SFO kan bli til dersom du setter beløpet i fondssparing hos Storebrand når SFO-utgiften opphører. Kort fortalt: Setter du inn 2 000 kroner i måneden fra du er 40 år, kan du sitte igjen med 1,2 millioner ekstra å bruke på deg selv når du er 67 år.

Se_hvordan_pengene_vokser_i_fond@2x
FORUTSETNINGER: Prognosen er basert på spareløsningen «Anbefalt pensjon» og beregnet etter kostnader for forvaltning og i henhold til Finans Norges bransjeavtale om avkastningsprognoser. Tallene er ikke inflasjonsjustert, altså ikke målt i dagens kjøpekraft. Illustrasjon: Storebrand

Merk at du kan velge å spare til pensjon i nye IPS – individuell pensjonsparing. Da får du en skattefordel på 23 prosent hvert år (2018), som gjør at du kan spare enda mer, om du reinvesterer skattefordelen hvert år.

Les også: Se hvor stor forskjell litt ekstra sparing gir

Når vi snakker om overgangsfasen fra skolefritidsordning, er man gjerne i 40-årene, og dette er en periode av livet hvor det er fornuftig å starte med pensjonssparing.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Start med det du har – bygg kloss for kloss

Vil du få mest mulig ut av de tidligere SFO-utgiftene, har eksperten riktig nok et tips til hva som kan lønne seg:

– Når vi snakker om overgangsfasen fra skolefritidsordning, er man gjerne i 40-årene, og dette er en periode av livet hvor det er fornuftig å starte med pensjonssparing. Da kan du starte med et relativt beskjedent beløp, ettersom renters-rente-effekten er så stor, og allikevel sitte igjen med et betydelig beløp som du kommer til å ha stor glede av når du er 62+.

En av grunnene til at det lønner seg å begynne og spare til pensjon tidlig, er at over halvparten av det du får utbetalt som pensjonist kommer fra avkasting.

Les også: Se hvor stor forskjell litt ekstra sparing gir

– Når du sparer i fond setter du pengene dine i arbeid. Det er litt som et legokloss-bygg, hvor du får avkastning på både pengene du setter inn og på avkastingen av disse pengene igjen. Pengene er dessuten skjermet i sparetiden, slik at du ikke trenger å betale skatt av avkastingen underveis. Renters rente-effekten er en veldig hyggelig belønning som du får mye igjen for når du lar penger stå i fond over tid, forteller pensjonseksperten.

Det å evne og gripe fatt i disse endringene og bruke dem med omhu, er det som skiller de som er flinke med privatøkonomi fra dem som ikke er det.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Grip de små mulighetene

Pengene som frigjøres når barna er ferdig i barnehage eller på SFO er naturligvis bare en av mange gylne muligheter til å starte med pensjonssparing.

Anledningen kan være like god dersom du får lønnsforhøyelse, har betalt ned studielånet, eller i perioder der renta er lav.

– Man bør ta tak i alle slike økonomiske endringer, også de helt små. Det å evne og gripe fatt i disse endringene og bruke dem med omhu, er det som skiller de som er flinke med privatøkonomi fra dem som ikke er det, mener Knut Dyre Haug.

Les også: Stadig flere binder lånerenten – bør du også det?

– Veldig få av oss opplever store forbedringer i økonomien. Det er sjelden det ramler en million ned i fanget på oss. Derfor må vi skape disse millionene selv, og det gjør vi ved å benytte oss av disse små endringene og tid. Det er stort sett det eneste vi har å gå på.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.