Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

Pensjonssparing i bolig kan virke gunstig, men det finnes mange fallgruver.

«Jeg har ikke råd til å spare 10 000 kroner i måneden», «Jeg trenger ikke 80 prosent av lønnen min når jeg blir pensjonist» og «Jeg har mye verdi i hjemmet mitt» er blant forklaringene Storebrand hører hos kommende pensjonister som ennå ikke har kommet i gang med privat pensjonssparing, ifølge pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.

Han tror det vil bli vanligere å høre boligverdi som mulig forklaring i fremtiden. Gunstige skatteregler og solid prisvekst har gjort boligsparing spesielt attraktivt, men pensjonsøkonomen advarer likevel folk mot å se seg blinde på verdien som ligger i boligen.

Undersøkelser vi har gjort sammen med NEF viser at 60 prosent av de som bytter bolig etter fylte 60 år ender opp med å betale det samme eller mer for den nye.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Å basere seg på boligen som pensjonsinntekt er farlig, men at boligen blir et viktigere supplement til pensjonsøkonomien i fremtiden er han sikker på. 

– Mange har en plan om å leve på sin nedbetalte bolig når de blir pensjonister, enten ved å kjøpe noe billigere eller ved å ta opp lån på boligen. Det første alternativet er imidlertid ikke realistisk for mange, siden den nye boligen ofte er minst like dyr som den gamle. Undersøkelser vi har gjort sammen med NEF viser at 60 prosent av de som bytter bolig etter fylte 60 år ender opp med å betale det samme eller mer for den nye. Å låne på boligen er mulig, men skal det monne noe, forutsetter det at du ikke har mye gjeld når du slutter å jobbe, sier Dyre Haug. 

Knutler-800px-tiny
ADVARER: Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug, tror mange blir overrasket over hvor lite de kan få som pensjonist dersom de kun belager seg på boligen som pensjonssparing. FOTO: VG Partnerstudio

Les også: Skattenyheten du kan tjene på nå

Planlegg økonomien din i tide

Flere og flere tar med seg gjeld inn i pensjonisttilværelsen, og ifølge en undersøkelse fra Storebrand har tre av ti pensjonister lån. Det er et tall som bare kommer til å øke, ifølge pensjonsøkonomen. 

– Det er to utfordringer med dette. Det ene er faktisk å ha råd til å betale gjelden med sin pensjon. Det andre er at høy gjeld kommer til å kunne være til hinder for å bruke boligverdiene som tilskudd til pensjonen din. 

Les også: Så lønnsomt er IPS

Jeg anbefaler at du skaffer deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurdere om det er tilstrekkelig. Er svaret nei, bør du starte med privat sparing.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Han ønsker å minne folk på at betalingsevnen din blir betydelig lavere når du går fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist.

– Mange vil oppleve at inntekten halveres, og flere kan få problemer med å betjene lånet. Da kan pensjonsdrømmene ryke for enkelte. Jeg anbefaler at du skaffer deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurdere om det er tilstrekkelig. Er svaret nei, bør du starte med privat sparing, sier pensjonsøkonomen.

Skjønner du ikke helt vitsen med pensjon helt ennå? Derfor bør du starte tidlig med egen sparing!

Tilskudd – ikke hele pensjonen

Han advarer mot å stole  for mye på boligen som pensjonssparing, spesielt gjennom å belåne boligen mer.

Mange tenker da at det skal de fint klare å leve på, men bryter du ned tallene sitter du ikke igjen med så mye. 

– Dette utgjør kanskje 50 000 kroner i året. Det blir et fint tilskudd til folketrygden og pensjonen du får fra arbeidsgiver, men det er ikke noe du kan leve av. Og det er et «best case»-scenario. 

– Det verste er egentlig at man langt på vei har bundet seg til der du bor. Flytting til en moderne, sentral leilighet kan bli umulig, sier Dyre Haug. 

Visste du at.. kvinner får 26 prosent mindre i pensjon?

Her er et regneeksempel:

En gjennomsnittlig bolig i dag koster i Norge 3,5 millioner kroner. Hvis man antar at boligen til et pensjonistpar på ca 70 år kan belånes maksimalt, blir lånet på 1,3 millioner kroner. Fordelt på ektefellene blir lånebeløpet på 650 000 kroner til hver. Pengene skal fordeles ut over pensjonisttilværelsen, la oss si 15 år. 

– Da sitter hver person igjen med 43 000 kroner i året. Det blir ikke all verdens tilleggspensjon, sier pensjonsøkonomen. 

Les også: Gjør det store skattekuppet i høst

Bolig som spareobjekt er så skattesubsidiert og har så høy verdiutvikling at dette er en helt naturlig del av sparingen vår.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Knut Dyre Haug er likevel overbevist om at det å bruke boligen som tilskudd til egen pensjon vil bli mer vanlig etter hvert. 

– Bolig som spareobjekt er så skattesubsidiert og har så høy verdiutvikling at dette er en helt naturlig del av sparingen vår. 

Han fortsetter:

– Men ett sted skal du bo, og dette koster uansett. Du må spare på andre måter også, samt ha en god oversikt over din økonomi som pensjonist, avslutter han.

Nå kan du også få inntil 9 600 kroner i skattefordel på sparing til pensjon i IPS – individuell pensjonssparing.