TA GREP: Det er i 50-årene du bør ha et bevisst forhold til pensjonen din, mener pensjonsekspert. Foto: offset.com

I 50-årene? Derfor bør du spare til pensjon

Dersom du er i 50-årene har du nok allerede begynt å tenke på pensjon. Dersom du ikke har kommet i gang, er det likevel ikke for sent.

Du nærmer deg pensjonsalder, og har sikkert en viss peiling på hvordan økonomien vil se ut når den tid kommer. Samtidig er det mange i denne alderen som faktisk har anledning til å spare mer og bruke mindre.

– Nå er du inne i en alder hvor du bør ha et bevisst forhold til pensjonen din, og hvor du fortsatt kan ta grep uten at det sluker for mye av budsjettet ditt. Lag en plan for nedbetaling av lån og oppbygging av sparekapital. Gjør du dette nå, sikrer du deg selv økonomisk valgfrihet når pensjonisttilværelsen kommer, sier pensjonsekspert Knut Dyre Haug.

Les også: Lyst til å gå av med pensjon som 62-åring? Da bør du begynne å spare nå

Dropp store summer i banken

I en undersøkelse Norstat har gjort på oppdrag fra Storebrand, oppgir 41 prosent i aldersgruppen 50-65 år at de sparer jevnlig til pensjon. Når Storebrand spør samme aldersgruppe om de synes de sparer nok til pensjon, svarer kun 29 prosent «Ja».

– Jeg er redd for at mange i denne aldersgruppen ikke har fått med seg at pensjonssystemet i Norge har endret seg. Det er blitt vanskeligere å nå et pensjonsnivå tilsvarende det vi ser dagens pensjonister har. Samtidig ser vi et voldsomt forbruk hos denne gruppen: Det kjøpes hytter og biler i «strie strømmer», godt hjulpet av villige banker som ikke tenker på at om noen år skal denne gjelden betales av halv lønn, sier han og fortsetter:

– Mitt råd til denne gruppen er å ta en grundig gjennomgang av økonomien. Sjekk om gjelden kan være på et nivå som lett kan betjenes av pensjonen, sjekk om forbruket ditt kan betales av «halv lønn», og se over sparingen din – ikke minst pensjonssparingen.

Les også: Slik finner du pensjonspengene du ikke visste du hadde

Mange nordmenn tror at en sparekonto med høy rente er den beste måten å spare på, men skal du spare i mer enn fem år, bør du spare i aksjefond.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Dersom du henger etter med pensjonssparingen i 50-årene, kan det være lurt å komme i gang med et engangsbeløp. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 55-66-åringene i 2016 hadde rundt 380 000 kroner i banken. Noe av dette kan det være lurt å sette i aksjer.

– Mange nordmenn tror at en sparekonto med høy rente er den beste måten å spare på, men skal du spare i mer enn fem år, bør du spare i aksjefond. Skal du spare til pensjon for eksempel, forventer vi at fondssparing gir bedre avkastning enn om du setter pengene på en høyrentekonto på bankkonto, sier pensjonseksperten.

Knut Dyre Haug 72441_800px.jpg
VURDER IPS: Det er pensjonsekspert Knut Dyre Haugs klare råd til landets 50-åringer. – Det er ikke så skummelt å binde pengene når det ikke er allverdens år igjen til pensjonsalder, mener han. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Hvor mye, og hvordan?

Men hvor mye skal du spare? Det kommer an på hvor stor sparesaldo du allerede har, hvor mye du har i gjeld og hvor høy inntekten din er. Men til sammenligning sparer Storebrands kunder i 50-årene i snitt cirka 1 800 kroner i måneden i fond i måneden.

For de som er kommet i 50-årene, anbefaler Dyre Haug Individuell pensjonssparing (IPS). Hva er IPS, spør du? Det er en form for sparing som sikrer at pengene går til sitt formål: Nemlig pensjonisttilværelsen. IPS er bundet til du fyller 62 år, må utbetales over minst 10 år, og vare til du har fylt 80 år. Men du skal ikke være redd for å binde en del av sparepengene dine.

– No problem, mener Dyre Haug og utdyper:

– Dersom målet er sparing til pensjon, er det flott å binde pengene. Da blir de ikke borte underveis. Selvsagt kan du avbryte sparingen hvis noe viktigere kommer i veien. IPS er i det lange løp også mer lønnsomt enn vanlig fondssparing.

IPS mer lønnsomt enn ordinær fondssparing?

For å ta et eksempel, så kan vi se på Kjell (52). Han sparer i aksjefond i en del år, men har nå også fylt opp IPS-kontoen for i år. Han får gjennom IPS 8 800 kroner lavere skatt det året han sparer (22 prosent av skattebeløpet i 2019). Etter ti år med sparing kan Kjell forvente å ha rundt 579  000 kroner i sparesaldo etter skatt.

Hadde Kjell spart samme netto sparebeløp i en fondskonto, 30 000 kroner (40 000 minus 8 800) årlig i 10 år, ville sparesaldoen vært 531 000 kroner. Forskjellen er 48 000 kroner, eller 12 prosent. Forskjellen skyldes at han får avkastning på skattefradraget i 10 år, at IPS-pengene er fritatt for formuesskatt, samt at skattesatsen på utbetalingen er noe lavere.

Selv uten formuesskatt er IPS-sparingen vesentlig mer lønnsom enn sparing i samme aksjefond uten bindingstid: I vårt eksempel blir forskjellen i sparesaldo 6 prosent i favør av IPS.

Les mer om IPS for deg i: 

20-årene | 30-årene| 40-årene | 50-årene | 60-årene

Etterlyst: Pensjon fra tidligere arbeidsforhold

Det kan også være penger å tjene, uten at du må spare mer. Dette gjennom pensjonskapitalbevis som kan samles for å slippe flere gebyrer, fripoliser som kan investeres og innskuddspensjon du kan styre risikoen på i håp om å øke avkastningen.

– Men ikke glem å starte en spareavtale. Vi kan ikke lenger belage oss på at det ordner seg selv gjennom folketrygden og pensjonssparingen gjennom arbeidsgiver, påpeker pensjonsekspert Dyre Haug. 

Hvis du har hatt flere arbeidsgivere gjennom årene, kan det også være lurt å få samlet de oppsparte pensjonspengene dine – pensjonskapitalbevisene – slik at du ikke betaler gebyrer til mange ulike pensjonsleverandører. Her kan du lese mer om hvordan du finner pensjonspengene du kanskje ikke visste du hadde.

i

FAKTA OM IPS

  • Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017. Du kan spare så mye du vil inntil 40 000 kroner i året. Innskuddet gir en skattefordel ved at det du sparer årlig går til fradrag i alminnelig inntekt. Sparer du 40 000 får du derfor en skattefordel på 8 800 kroner (22 prosent i 2019).
  • Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er ingen skatt på fondsbytte eller løpende avkastning. Utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt (22 prosent i 2019).
  • Pensjonssparingen inneholder en garanti mot negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, og senest fra du fyller 67 år. Det betyr at du har forutsigbarhet og trygghet i de årene når pengene skal utbetales.
  • Du kan starte uttak fra IPS-sparingen din når du fyller 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
  • Kostnadene avhenger av hvilket fond du plasserer pengene i. Forvaltningskostnaden for våre pensjonsprofiler er 0,8-1,15 prosent for fordelskunder, og 0,95-1,25 prosent for øvrige kunder.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.