Kan vannet i springen din brått bli borte?

Nærmere 700 millioner mennesker lider i dag av konstant vannmangel. Størst er problemet i Afrika og Asia, men til og med Sverige er rammet. Kan det skje i Norge?

I 2015 gikk jordbruksstaten California inn i sitt fjerde år med tørke, og FN gikk samme år ut og advarte mot at områder i USA, Kina, India og Midtøsten kan bli ubeboelige hvis overforbruket av vann fortsetter.

Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se at vannmangel også kan være et problem i Skandinavia. Sommeren 2017 ble Sverige rammet av den største tørken på 100 år, etter to år med uvanlig lite nedbør som førte til rekordlave grunnvannskilder.

Høsten 2016 var vannmangelen så stor på den svenske øya Öland at bøndene ble nødt til å sende kyr til slakt, og vann måtte importeres fra fastlandet. På det meste ble det fraktet 1 000 kubikkmeter vann over Ölandsbroen i døgnet.

Tørke i Norge?

Men hva med oss? Kan også Norge rammes?

Tidlig i juli melder yr.no at grunnvannstanden snart er unormalt og kritisk lav i store deler av Sør-Norge, Trøndelag, og sør i Nordland etter en usedvanlig varm og tørr sommer så langt i 2018. «Sjelden har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) målt så lavt nivå på grunnvannet i starten av juli. Og de har målt i et halvt århundre», skriver YR på sine nettsider.

– Flere steder i Norge er grunnvannstanden nå så lav at NVE anser det som starten av en tørkeperipode, sier hydrogeolog og seksjonssjef Hervé Colleuille i NVE til Dagbladet i saken «Ekspert bekymret: – Norge tørker».

Likevel – ekspertene mener det kun er snakk om perioder med vannkrise og påfølgende restriksjoner i Norge fremover.  

– Norge er velsignet med stor vannrikdom, og har geologisk sett et bedre utgangspunkt enn Sverige. Det er derfor ingenting som tilsier at vi kommer til å lide av vannmangel, men det er grunn til å anta at klimaendringene kommer til å by på vannrelaterte problemer også her, sier Martine Kopstad Floeng, informasjons- og analysemedarbeider i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS).

Les også: Vann: Kjernen til bærekraftig utvikling

Global oppvarming skaper vanntrøbbel

Klimaendringene påvirker nemlig vanntilstanden i stor grad. Klimagasser som CO2 gjør lufta varmere, og når lufta blir varmere, holder den på mer vanndamp – noe som igjen fører til tørke.

Les også: Storebrand hindrer forurensende industri i å kjøpe seg fri

I enkelte områder, som i Norge, leder klimaendringene også til økt nedbør. Det skal regne opptil 25 prosent mer på Vestlandet, og 15 prosent mer på Østlandet i framtida, i følge klimaframskrivingene.

– Store mengder regn kan også føre til problemer, for eksempel ved at sprøytemidler fra landbruket sprer seg og forurenser drikkevannskilder, sier Kopstad Floeng.

Og mer regn til tross: fordampingen i sommerhalvåret vil likevel kunne bli så stor at vi i Norge kan oppleve perioder med tørke om sommeren.

FIVAS_Martine_Kopstad_Floeng-800px-tiny
KAN RAMME OSS: Martine Kopstad Floeng i FIVAS er bekymret for den økende vannmangelen i verden. Hun påpeker at selv om vi i Norge er velsignet med stor vannrikdom, kan vi også få vannproblemer i fremtiden. Spesielt om vi fortsetter å sløse med vannet. Foto: FIVAS

Store mengder regn kan også føre til problemer, for eksempel ved at sprøytemidler fra landbruket sprer seg og forurenser drikkevannskilder.
- Martine Kopstad Floeng, informasjons- og analysemedarbeider i FIVAS

Da får vi mindre vann i elvene, mindre fukt i bakken, og en lavere grunnvannstand. Det kan bety at vi får større behov for vanning i landbruket, økt fare for skogbrann, høye strømpriser på grunn av lite vann i vannkraftmagasinene, og innføring av vannrasjonering.

I verste fall kan klimaendringene føre til at grunnvannstanden synker så lavt at man må grave dypere brønner, eller finne nye vannkilder.

– For eksempel er Maridalsvannet, som forsyner Oslo med drikkevann, en altfor liten drikkevannskilde. I året bruker vi opp tre ganger så mye vann som Maridalsvannet rommer, noe som betyr at det blir krise dersom klimaendringene skulle føre til at det ikke fyller seg opp. Mattilsynet har derfor pålagt Oslo kommune å få på plass en reservevannforsyning innen 2028, forteller Kopstad Floeng.

Vi blir fler – og trenger mer

Selv om vi antagelig møter på vannrelaterte problemer også her, berøres altså Norge i mye mindre grad av vannproblematikken enn andre land i verden.

Imens vi både kan slukke tørsten, dusje, vaske klær og vanne plenen med rent drikkevann, må 768 millioner mennesker nøye seg med å drikke forurenset vann – til tross for at det innebærer en risiko for sykdom og død.

Ettersom vann er så vanskelig å frakte, vil dette kunne føre til at vi får en stor andel klimaflyktninger.
- Martine Kopstad Floeng, informasjons- og analysemedarbeider i FIVAS

Og utsiktene er bare enda mer pessimistiske for framtiden.

Ved siden av klimaendringene, er også den store befolkningsveksten og økt forbruk hovedårsakene til problemet, og ifølge FN kommer etterspørselen etter vann til å overstige de tilgjengelige vannressursene med 40 prosent innen 2030.

Det anslås også at to tredjedeler av verdens befolkning bor i områder med moderat til alvorlige vannmangel i 2025.

– Ettersom vann er så vanskelig å frakte, kan dette føre til at vi får en stor andel klimaflyktninger, påpeker Kopstad Floeng.

Politikere og store selskaper bør ta grep

Det er med andre ord ikke uten grunn at World Economic Forum har rangert vannkrisen som en av de største utfordringene verden står overfor.

Men er det egentlig noe vi kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig vannstand?

Den nederlandske professoren Arjen Hoekstra, som over flere år har forsket på den globale vannsituasjonen, uttalte i fjor til NRK at regjeringene bør ta kontroll og sette en øvre grense for vannfotavtrykket vårt, for å sikre at vannforbruket ikke overstiger det som er bærekraftig.

Les også: Derfor bør du investere bærekraftig

Ifølge Hoekstra bør også selskaper og investorer ta sin del av ansvaret, ved å investere i løsninger som inkluderer et fornuftig vannforbruk, og som reduserer klimagassutslippene.

Vi i Storebrand mener derfor at det å investere i selskaper som tar sikte på å finne nye løsninger på vannproblematikken både er økonomisk lønnsomt og verdifullt for verden.
- Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand

matthew_sapirfoto_800x.jpg
BETYDELIG SAMFUNNSANSVAR: Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, understreker at Storebrand har en stort samfunnsansvar som Norges største private kapitalforvalter, og at det derfor er vår plikt å investere i selskaper som finner nye løsninger på vannproblematikken, og begrenser ressursbruken generelt. Foto: Erik Lindvall, Guringo Studios

Som Norges største kapitalforvalter, er Storebrand et selskap med et betydelig samfunnsansvar. De har derfor bærekraft som en integrert del av kjernevirksomheten, og investerer i selskaper som tar vare på verdens resurser.

– Vann er en helt essensiell ressurs, både for befolkningen generelt og for flere selskaper vi investerer i. Ettersom vann er en viktig innsatsfaktor for mange industrier, kan det koste dem dyrt hvis vann blir mangelvare. Vi i Storebrand mener derfor at det å investere i selskaper som tar sikte på å finne nye løsninger på vannproblematikken både er økonomisk lønnsomt og verdifullt for verden, sier Matthew Smith, som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand.

Smith trekker fram spanske Acciona, som Storebrand har inkludert i sine fond, som et godt eksempel. Acciona spesialiserer seg på omvendt osmose-teknologi – som vil si at de fjerner salt fra sjøvann eller brakkvann for å fremstille ferskvann.

Les også: Møt Matthew – en detektiv i Storebrand

Gjennom å benytte seg av avanserte miljøstyringssystemer for å gjøre prosessen så ren som mulig, forsyner de dermed verden med mer ferskvann på en bærekraftig måte.

– Acciona ser muligheter i et voksende marked, samtidig som de bidrar til å løse et samfunnsproblem. Avsaltingsteknologi har vært gjennom en voldsom utvikling de siste årene. Kostnadene har rast, og avsaltingsmarkedet er forventet å vokse med rundt 10 prosent årlig frem mot 2020, forteller Smith.

Nordmenn på verdenstoppen i vannforbruk

Hva med privatpersoner da? Har det noe å si at du og jeg bruker mindre vann i hverdagen?

– Absolutt!, mener Martine Kopstad Floeng i FIVAS.

– Fra et lokalt perspektiv kan det å redusere vannforbruket bidra til å minske risikoen for at grunnvannskildene våre går tomme. Forbruker vi raskere enn naturen klarer å gi tilbake, står vi overfor mange og alvorlige problemer, som blant annet får følger for både økonomien, dyrelivet og jordbruket.

I Norge bruker vi mer vann i hjemmene våre enn verdensgjennomsnittet. Ifølge WHO trenger hver og en av oss 50-100 liter vann om dagen for å sikre grunnleggende behov for drikke, hygiene, matlaging og renhold, mens nordmenn i snitt bruker 230 liter vann per dag til disse formålene. Til sammenligning bruker innbyggerne i København bare halvparten.

Med tanke på at en dusj på ti minutter krever cirka 160 liter vann, og et badekar rommer rundt 200 liter, er det dessuten sannsynlig at mange av oss også bruker betraktelig mer enn de nevnte 230 literne.

Les også: 8 tips til å redusere vannforbruket

offset_66803-tiny
I VERDENSTOPPEN: Vi nordmenn er verdensmestere når det kommer til vannforbruk. Vi bruker i snitt 230 liter vann om dagen – dobbelt så mye som danskene. Illustrasjonsbilde

Vi er med på å tappe andre land for vann

Det er riktig nok kun en liten andel av det globale vannforbruket som går til private husholdninger, nærmere bestemt 10 prosent. 20 prosent av verdens totale vannforbruk går til industri, mens hele 70 prosent går til landbruk.

Det går faktisk med cirka syv ganger mer vann til matproduksjon, enn det gjør til forbruk i hjemmet.

Ettersom vi importerer mye av maten vår, vil det si at vi bruker store mengder av andre lands vannressurser.
- Martine Kopstad Floeng, informasjons - og analysemedarbeider i FIVAS

Også her bruker nordmenn betydelig mer vann enn snittet, fordi vi spiser mye av den mest vannkrevende maten.

Ifølge Framtiden i våre henders rapport «Vår vannkrevende mat» fra 2017, bruker en gjennomsnittlig nordmann 4 400 liter vann daglig – bare gjennom maten vi spiser.

– Ettersom vi importerer mye av maten vår, vil det si at vi bruker store mengder av andre lands vannressurser. Det betyr to ting: At du kan være med å påvirke den globale vannsituasjonen gjennom kostholdet ditt, og at det også får følger for oss i Norge når de landene vi importerer mat fra rammes av vannmangel, sier Kopstad Floeng.

Mindre kjøtt, mer vann

Så, hvordan kan vi gjennom kostholdet vårt bidra til å sette minst mulig vannfotavtrykk?

– Det mest effektive du kan gjøre er å spise mindre kjøtt og gå over til et mer plantebasert kosthold, sier Kopstad Floeng.

offset_446110-tiny
GJØR BEVISSTE VALG: Gjør du bevisste valg knyttet til kostholdet, kan det ha stor innvirkning på vannforbruket ditt. Det mest effektive du kan gjøre, er å spise mindre kjøtt. Illustrasjonsfoto

Kjøtt er nemlig en av de mest vannkrevende matvarene. Mens det krever 15 415 liter vann å produsere en kilo storfekjøtt, trengs det bare 322 liter vann å produsere en kilo grønnsaker.

Det mest effektive du kan gjøre er å spise mindre kjøtt og gå over til et mer plantebasert kosthold.
- Martine Kopstad Floeng, informasjons- og analysemedarbeider i FIVAS

Gjør du bevisste valg knyttet til kostholdet ditt, som å kutte ned på kjøttinntaket, eller spise mer lokalprodusert mat, bidrar du til at vi legger mindre beslag på vannressursene i andre land, og minsker dermed også risikoen for at innbyggerne i disse landene blir nødt til å drikke forurenset vann.

Les også: Er saken biff?

– Det er mange grunner til at vi bør redusere vannforbruket vårt, men i hovedsak handler det om at vann er verdens viktigste ressurs. Uten vann utryddes alt liv på jorda. Blir det tomt, så finnes det ingen erstatning – og da er det for sent å gjøre noe. 

Vannsituasjonen i verden

  • Nærmere 700 millioner mennesker i 43 land lider i dag av vannmangel, mens to tredjedeler av verdens befolkning lever i områder som opplever vannbrist minst en måned i året. I 2025 forventes det at to tredjedeler av verdens befolkning vil bo i områder med moderat til alvorlige vannmangel.
  • Drikkevannet til 1,8 milliarder mennesker er forurenset av avføring. Ifølge FN forårsaker utrygt drikkevann og dårlige sanitærforhold rundt 842 000 dødsfall hvert år.
  • Befolkningsveksten vil kreve enorme mengder vann for å produsere nok mat. FN anslår at jordbruket må produsere 60 prosent mer mat for å mette alle i 2050, og at etterspørselen etter vann vil overstige de tilgjengelige vannressursene med 40 prosent allerede i 2030.
  • Vannmangel har både økonomiske og fysiske årsaker. I Afrika er for eksempel økonomi hovedårsaken til vannmangelen, fordi de ikke har råd til å betale for vanninfrastruktur, imens den fysiske vannmangelen er størst i Asia og Midtøsten – hvor de har tappet opp for mye av grunnvannet.
  • Flere konflikter utspilles som følge av pressede vannressurser, og ifølge FN vil disse konfliktene bare fortsette å øke.
  • Ifølge FNs siste vannrapport, fører et stadig økt vannforbruk til at mer og mer avløpsvann slippes ut, og dette bidrar til forurensning av vannressursene. I Kina er for eksempel 80 prosent av grunnvannet så forurenset at det ikke kan drikkes.
  • Overforbruk av grunnvannet fører også til at byer synker. Beijing og Bangkok synker 12 cm i året, imens Mexico City synker hele 28 cm i året.  

Kilder: Framtiden i våre hender-rapporten «Vår vannkrevende mat», NRK, Dagbladet, NRK, UN-Water, WaterAid,UN.org, VG, FN.no, FIVAS