Det som er bra for klimaet, er også bra for lommeboka di

Det skal lønne seg å være forberedt på det grønne skiftet. Og nordmenn har en ekstra grunn til å satse grønt.

– Det som er bra for klimaet, er også bra for lønnsomheten. Vi mener det ikke er noen motsetning, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

Konsernsjefen er klar på at det lønner seg «å gjøre det rette». Storebrand forventer at bærekraftige investeringer vil gi god langsiktig avkastning på pensjonspengene til rundt 1,3 millioner nordmenn, og investerer derfor tungt i de selskapene som er med på å løse verdens bærekraftsutfordringer. 

Det er like naturlig å gjøre en vurdering på bærekraft som andre parametre for lønnsomhet.
- Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand

Det gjøres blant annet gjennom rundt 20 milliarder i fossilfrie fond, og om lag 180 milliarder kroner som forvaltes i grønn retning.

Les også: Exit-strategien: Veien til null kull

– Vi bruker bærekraftstrategien på hele pengesekken, da vi tror dette skaper mest verdi for deg over tid. Det er like naturlig å gjøre en vurdering på bærekraft som andre parametre for lønnsomhet. Det er det man investerer i som betyr noe, ikke bare det vi ikke investerer i, påpeker konsernsjefen.

grefstad_bislettkonferansen-800px
SATSER GRØNT: Konserndirektør Odd Arild Grefstad i Storebrand på grønn løper under Bislettkonferansen på Ullevaal stadion i juni 2018. Foto: Jonas Lisether / NewsLab

– Trengs et enormt krafttak

Investeringene Storebrand gjør er i tråd med klimaavtalen som ble signert i Paris for tre år siden. Avtalen skisserer opp et ambisiøst mål om å begrense global oppvarming til maksimalt to grader.

– Hvis du ser for deg at vi skal bli et nullutslippssamfunn tidsnok til å nå togradersmålet, så trengs det et enormt krafttak. Når EU skal kutte utslipp, kommer de til å gå for både fornybare energikilder og energieffektive løsninger. Det kommer i så fall til å skape en kraftig medvind for de selskapene som produserer fornybart.

Det sier Henrik Wold Nilsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand. Han jobbet tidligere for Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN), og har en doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Freiburg. Bakgrunnen hans gir grunnlag for å forstå teknologi som skal erstatte de fossile energikildene vi bruker i dag. 

Les også: Hva er «Gode penger»?

Det handler om å satse på selskaper som er i stand til å produsere mer, for flere, med mindre ressurser.
- Henrik Wold Nilsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand

i

DETTE ER GODE PENGER

  • Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er vi den største private kapitalforvalteren i Norge.
  • Vi investerer spare- og pensjonspengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.
  • Vi utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper vi investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.
  • Vi er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har vi jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.
  • Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Les mer om «Gode penger»

henrik_bislettkonferansen-800px
INVESTERER I FREMTIDEN – FOR DEG: Henrik Wold Nilsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, analyserer selskapenes evne til å tilpasse seg globale bærekraftstrender. Foto: Jonas Lisether / NewsLab

I dag er han med på å forvalte over 700 milliarder. Pengene puttes blant annet inn i selskaper som lager solceller og vindmøller, og en rekke andre selskaper som bidrar til mindre klimautslipp, slik som produsenter av strømkabler, isolasjon, varmepumper, tog og sykler. 

– Vi jobber aktivt for å redusere klimarisiko i investeringene våre, og investerer i selskaper som har en positiv påvirkning på klimaet. Det handler om å satse på selskaper som er i stand til å produsere mer, for flere, med mindre ressurser, sier partikkelfysiker Wold Nilsen.

Les også: Pensjonen din går på skinner

Ved å investere i grønn teknologi, fordeles den økonomiske risikoen.
- Henrik Wold Nilsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand

Flere bein å stå på

Men grønn teknologi er ikke bare en lukrativ investering. For nordmenn er det også en smart måte å fordele risiko på.

Norges økonomi er nemlig svært knyttet til oljeprisen. Dersom den faller, for eksempel som følge av at det kommer billigere fornybare løsninger på markedet, er det fint å ha flere bein å stå på.

– Nordmenn er tungt lastet opp med oljerisiko. Kronen vår påvirkes sterkt av oljeeksporten, og veldig mange her i landet har jobber relatert til olje. Ved å investere i grønn teknologi, fordeles den økonomiske risikoen, forklarer forvalteren.

Les også: – Penger styrer verden, heldigvis

Når Storebrand investerer i fornybar energi, vokser pensjonspengene til det norske folk i takt med det grønne skiftet.

Lyst til å dypdykke i hvordan Storebrand skal sørge for å maksimere pensjonen til folk, men også være en aktiv investor i alternativ energi? Hør på Henrik i denne podcastepisoden («Teknisk sett», Teknisk Ukeblad).

– Latterlig billig energi

I juni ble Bislettkonferansen avholdt på Ullevaal stadion. Den årlige klimakonferansen foregår samme dag som Bislett Games, hvor Storebrand er hovedsamarbeidspartner. I år var temaet «Hvordan skape gull av det grønne skiftet?».

Forestillingen om at fornybar energi ikke er gunstig for lommeboka, ble grundig diskutert.

– Alle anslag om hvor billig sol og vindkraft blir i fremtiden, har vært feil. Kostnaden har år for år blitt billigere enn hva økonomene har anslått, sa Dimitri Zengheli, økonom hos Grantham Research Institute on Climate Change, London School of Economics.

Han mener mentaliteten er i ferd med å endre seg i næringslivet – fra å skylde på hverandre for utslipp, til å se mulighetene som ligger i det grønne skiftet.

– Skiftet er underveis, og revolusjonen kommer, slo han fast.

dimitri_bislettkonferansen-800px
– ALLE ANSLAG HAR VÆRT FEIL: Ressurs- og klimaeffektiv vekst er den eneste muligheten på lang sikt, og endringene skjer i superfart, sa økonom Dimitri Zengheli fra London School of Economics under Bislettkonferansen i juni. Foto: Jonas Lisether / NewsLab

Marius Holm, daglig leder i klimastiftelsen ZERO, deler Zenghelis optimisme for grønn teknologi.

– En tomt eller en bolig blir dyrere når flere vil ha den. For teknologi er det helt motsatt. Det blir billigere, ikke dyrere, når flere vil ha det. Masseproduksjon senker prisene, sa han.

Også han pekte på at kostnaden til strøm fra fornybare kilder har stupt siden årtusenskiftet.

– Solenergi blir rett og slett latterlig billig. Vindkraft også. Prisen har allerede falt med flere titallsprosent over noen år.

Klimatiltak = pensjonssparing

Storebrand er Norges nest største kapitalforvalter, etter oljefondet, og har over 20 års erfaring med bærekraftige investeringer som skal gi folket en bedre pensjon. 

Faktisk har det å prioritere klimatiltak flere fellestrekk med å spare til pensjon.

– Parisavtalen ser frem mot 2050, omtrent når unge voksne i dag skal gå av med pensjon. Pensjonssparing er en av få hverdagslige ting som har en tilsvarende lang tidshorisont som klimaendringer, påpeker forvalter Wold Nilsen.

Hvis alle visste at verden kom til å gå til grunne om fem år, hadde ingen satset på tiltak mot global oppvarming. Det samme gjelder med pensjon. Dersom du visste at du ikke fantes om fem år, hadde du neppe satt pengene dine i en pensjonskonto.

– Både med klimatiltak og pensjonssparing får du mindre å rutte med akkurat nå, men mye mer senere. Og jo lenger du venter, desto mer må du gjøre for å ta igjen det tapte, oppsummerer forvalteren.

Les også: Suksessoppskriften som har gitt deg bedre pensjon

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.