Store intervjuet: Sunniva Bratt Slette

Sunniva Bratt Slette jobber som investeringsanalytiker i Solutions-teamet i Storebrand Asset Management. 

Din tittel er investeringsanalytiker. Kan du fortelle om hva din rolle går ut på?

Jeg er utrolig glad for å få jobbe som investeringsanalytiker i Team Solutions hos Storebrand Asset Management sammen med mine svært inspirerende kolleger. Min rolle gjør at jeg hver dag kan bidra til å levere verdi til kundene våre i tillegg til selve avkastningen, eller «value beyond return» som slagordet vårt er på engelsk. Rent praktisk arbeider jeg mye med utviklingen av vår såkalte løsningsdatabase (Solutions Database). Løsningsdatabasen inneholder en sammenstilling av over 500 løsningsselskaper. De defineres som selskaper med produkter og tjenester som bidrar til FNs bærekraftsmål uten å gjøre betydelig skade på verken samfunnet eller miljøet. Det er svært spennende å oppdatere seg om nye målsettinger og regelverk som kommer fra politisk hold, f.eks. EUs taksonomi for bærekraftige investeringer som virkelig er et hett tema i 2021.

Jeg har et nært samarbeid med både resten av teamet og andre deler av konsernet når det gjelder å tolke hvordan regelverket som klassifiserer hva som kan regnes som en bærekraftig forretningsvirksomhet, kan integreres i vår prosess for løsningsanalyse (Solutions Analysis), hvordan nye data kan bidra til å identifisere flere gode investeringsmuligheter, og hvordan vi kan kommunisere hvordan eierskapet i fondene våre ser ut. Teamet har investeringsmøter med jevne mellomrom for i «darwinistisk ånd» å diskutere innholdet i fondene som teamet forvalter. Det gjør at selskapene som vi har aller mest tro på, havner i fondene. Jeg er i konstant kontakt med kollegene mine i hele konsernet i både Norge, Sverige, Danmark og England for å diskutere trender, nye ideer og bærekraftsrelaterte regelverk.  

Vi hører i dag ordet bærekraft i alle mulige sammenhenger, annonser, artikler, politiske problemstillinger og samfunnsdebatter. Hvis du ikke fikk bruke ordet «bærekraft», hvordan ville du beskrive hva ordet betyr? 

Det er et svært godt spørsmål! Jeg har hørt at en del begynner å bli litt lei av å høre ordet «bærekraft» og spør seg hva det egentlig innebærer. Et beskrivende ord som jeg vil tenke på, er «regenerativ» (regenerative), det vil si noe som kan skapes eller genereres om og om igjen. Det fungerer for å beskrive både produkter, tjenester og operasjonelle prosesser. Det er mulig at jeg kom på dette ordet etter å ha lyttet til en podkast med Christiana Figueres som er et av mine forbilder. Hun var en av hovedarkitektene bak Parisavtalen og har gjort mange kloke betraktninger rundt hvordan en bærekraftig utvikling krever både sosial, miljømessig og styringsmessig (ESG) bærekraft. Jeg synes at noe som er regenerativt, omfatter alle disse dimensjonene.    

Den internasjonale kvinnedagen er i mars, og likestilling i selskapsstyrer, i lederstillinger og i selskaper har vist seg å være en viktig faktor for fremgangsrike selskaper. Dessuten er likestilling et av FNs globale bærekraftsmål. Hvordan evaluerer dere likestilling når dere analyserer selskaper, og hvordan kan man være sikker på at dataene stemmer?

Det er en viktig problemstilling som jeg tenker meg at vi kan endre ved å sitere Nike: «Just do it!». Det finnes mange talenter der ute som kan bidra med gode ideer og konkret bærekraftig verdiskaping, så det er meningsfullt å få flere perspektiver i de fleste sammenhenger. I mitt arbeid er det viktigst å vurdere hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til likestilling, for eksempel ved å øke tilgangen til digitale, finansielle og helserelaterte tjenester. Det kan synes som et paradoks, men man må som regel sikre at de mest grunnleggende behovene er oppfylt først. Deretter kan man skape overskudd som kan bidra til forbedrede opplæringsmuligheter og entreprenørvirksomhet.

Operasjonell likestilling er også viktig, men det faller på plass når vi har vurdert potensialet i selskapets produkter og tjenester og hvordan selskapets verdiskaping bidrar til våre løsningstema. Vi arbeider systematisk med å bidra til å flytte kapital til selskaper som arbeider for å forbedre grunnforutsetningene innen løsningstemaet Empowerment. Et eksempel på viktige undertemaer er «Tilgang til finansielle tjenester, digitale tjenester og helsetjenester». 

Ser man forskjell mellom forskjellige land og/eller bransjer når det gjelder hvor viktig likestillingsspørsmålet er for selskapene? 

Ja, noen land benytter seg for eksempel av kvotering for å sikre mangfold i selskapene. Vi arbeider ikke først og fremst med å evaluere operasjonell likestilling på denne måten, men ser mer på selskaper som er aktive i markeder der det finnes et stort behov for bedre tilgang til finansielle, digitale og helserelaterte tjenester. Eksempler på land som ofte dukker opp i vår løsningsdatabase under temaet «Empowerment», er Sør-Afrika, India, USA, Thailand, Taiwan, Indonesia og Sverige.

Problemstillingen ekskludering kontra påvirkning er svært aktuell. Hvordan ser du på når det for eksempel er forsvarlig å investere i selskaper som kanskje ikke helt oppfyller alle bærekraftskrav med det formål å forsøke å påvirke virksomheten i riktig retning? Kan man til og med hevde at påvirkningsarbeid (impact) er en mer moderne metode å bruke? Er den tilstrekkelig kraftig, og finnes det fortsatt tilfeller der ekskludering er nødvendig? Og hva tror du driver utviklingen raskest – politiske beslutninger, eller er det vi som investorer eller kundene?

Jeg tror at man trenger begge disse verktøyene, men at aktiv påvirkning vil øke i betydning fremover. Samtidig tror jeg at det finnes en del produkter som selskaper ikke vil slutte å produsere uansett hvor mye dialog man har med dem. I disse tilfellene finnes det ingen annen utvei enn å ekskludere hvis man ikke vil ha eksponering mot disse produktene. I de fleste tilfeller tror jeg imidlertid det hjelper med dialog og utveksling av ideer.

Det er en tidkrevende prosess, så dialog med selskaper må gjennomføres med gjensidig respekt og åpenhet med fokus på å forbedre de aller viktigste aspektene. En god dialog kan skape verdi for både initiativtakeren og selskapet.

Jeg tror at den positive utviklingen går som raskest når både politiske beslutninger og investorer agerer sammen. Flyten av kapittel utgjør absolutt en maktfaktor, men det handler om et samspill mellom regelverk og kapitalallokering. Imidlertid har investorenes kunder og velgerne som stemmer på politikerne, størst betydning. Hvis ikke kundene hadde presset på med høye forventninger, spørsmål og ideer, hadde innovasjonstakten ikke vært så rask innen arbeidet som har gitt opprinnelse til Storebrands og SPP Fonders mange innovative fond.

Dere i Solutions-teamet har utviklet en løsningsdatabase der dere identifiserer selskaper som ikke bare er bærekraftige, men som dere mener tilbyr løsninger på de bærekraftsutfordringer som verden står overfor. Hvorfor er disse selskapene så viktige å investere i? 

For å nå FNs bærekraftsmål kreves det investeringer i størrelsesorden 12 trillioner USD frem til 2030. Det trengs virkelig et tydelig signal om hvilke løsninger som må implementeres, og som ser ut til å kunne bidra til at FNs bærekraftsmål og Parisavtalen kan nås. Å øke kapitalflyten til selskaper som har produkter eller tjenester som kan bidra til at vi oppnår ett, eller flere, av de globale bærekraftsmålene, er noe som vi vil se mer av.

Hvordan fungerer løsningsdatabasen, hvordan definerer dere et løsningsselskap, og hvilken verdi gir databasen den eksisterende bærekraftsanalysen?

Jeg nevnte innledningsvis at et løsningsselskap defineres som et selskap med produkter og tjenester som bidrar til FNs bærekraftsmål uten å bidra til vesentlige skader på samfunnet eller miljøet. Databasen gir tilgang til alle våre løsningsselskaper som vi finner ved å benytte oss av hva vi kaller løsningsanalyse med både kvantitativ og kvalitativ analyse. Alle selskaper som nomineres til løsningsdatabasen, må ta seg igjennom en vurderingsmodell der de får poeng innen forskjellige områder. Dette sikrer at selskapet har en skalerbar inntjeningsmodell, at det dekker inn et eller flere løsningstema (bærekraftige byer, klima, empowerment og bærekraftig konsum og produksjon), og at det ikke bryter noen «gjør ingen vesentlig skade»-kriterier.

Det er svært nyttig å være en del av Storebrand Asset Management som har investeringsteam med svært omfattende kunnskap innen mange relevante tema. Vi har et nært og givende samarbeid mellom forskjellige deler av konsernet og kan dra nytte av vår «multi-boutique»-struktur der hvert datterselskap bidrar med forskjellige investeringsstrategier som sammen dekker inn alt fra verdi og vekst til trend, momentum, indeksnær og tematisk. Dessuten dekkes et bredt spekter av aktivaklasser, fra aksjer og renter til eiendom, infrastruktur og Private Equity.

Den 10. mars trer EU-forordningen Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) i kraft. Regelverket fastsetter at finansielle aktører må informere om bærekraft, deriblant hvordan de integrerer bærekraftsrisikoer i investeringsprosesser og tar hensyn til negative konsekvenser for bærekraftig utvikling. Det stiller også krav til at selskapene må legge frem bærekraftsrelatert informasjon og opplysninger om spesifikke produkter. En annen forordning som begynner å gjelde neste år, er EUs taksonomi som definerer hva som er et bærekraftig finansielt produkt. Hva tror du blir de fremste forbedringene for oss som investorer og kunder når disse forordningene innføres?

Vi ser frem til SFDR og EUs taksonomi fordi disse forordningene skaper muligheter til å forbedre tilgangen til data og datakvaliteten og en mer standardisert og transparent informasjonsutveksling. Dette kommer til å føre til bedre kommunikasjon rundt hva fondene våre faktisk består av, og hvordan selskapene og investeringene våre bidrar til positiv og negativ påvirkning på omverdenen. Dessuten skapes det bedre muligheter til å sammenligne fond på tvers, noe jeg tror at de fleste vil verdsette.

Hva mener du er den største utfordringen med å analysere bærekraftige selskaper? Er det fravær av visse data, usikre data eller noe annet?

Det er en utfordring at selskaper ikke rapporterer på en standardisert måte. Selskapers ESG-data forbedres selvsagt hele tiden, men de er ennå ikke tilstrekkelig konsekvente. Det gjør at man må tolke ganske mye for å få frem et meningsfullt resultat. Nøkkelen til å lykkes med det er å forstå hvordan selskapene skaper verdi, og hvilken påvirkning denne prosessen har på samfunnet og miljøet.

Du har arbeidet med bærekraft i seks år med tematikken på radaren siden 2007, og du arbeider innen en virksomhet som flytter store kapitalstrømmer i en mer bærekraftig retning. Hva er det først og fremst som driver og motiverer deg i bærekraftsarbeidet? 

Det er definitivt muligheten til å bruke min lidenskap for like muligheter og balanse i naturen innen en virksomhet som bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Med min bakgrunn som sivilingeniør innen industriell økonomi og teknologiledelse, arbeidet med klimafinans og bærekraftige byer innen forskningsverden ved NTNU Sustainability og nå med bærekraftige investeringer og løsninger i Storebrand Asset Management ser jeg de ekstremt store mulighetene som finnes med en bærekraftig utvikling og et nært globalt samarbeid. Jeg blir også svært motivert av å arbeide sammen med sylskarpe og dyktige kolleger som har de samme målsettingene som meg selv.

Finnes det en problemstilling innenfor ditt arbeidsfelt som gjør deg frustrert, og der du synes at utviklingen for eksempel går for langsomt eller er utydelig? 

Ja, det går for langsomt! Jeg vil se resultater mye raskere. Fokuset på ESG har riktignok akselerert de to siste årene, men vi må få til en enda større global omstilling for å nå de globale bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Innen bærekraftsområdet finnes det en god del kompliserte regelverk, nye politiske beslutninger, forskrifter og anbefalinger som finansielle institutter stadig må forholde seg til for å vise at produkttilbudet deres er bærekraftig, og som kundene må sette seg inn i. Hvilke ulemper kan du se med denne opplevde kompleksiteten? Kan det gå med mer tid til tilpasning og administrasjon enn action, og etter hvert kvele interessen og engasjementet, tror du, og hvordan man finner det som er virkelig bærekraftige selskap?

Jeg tror at det finnes en risiko for at enkelte rammes av «reguleringstretthet». Det er lett å miste helheten av syne og glemme målsettingen når man graver seg ned for dypt i detaljer og byråkrati. Når det er sagt, har jeg en sterk tiltro til politiske krav, for eksempel EUs ambisjoner innen sirkulær økonomi, bærekraftige investeringer og personvern. Selskaper må måles ut fra konkrete KPI-er for at de skal kunne forbedre produktene og prosessene sine.

Hvilke trender ser du innen bærekraftig kapitalforvaltning fremover – hvis vi satt her i et lignende intervju om fem år, hva ville vi snakke om da?

En svært viktig trend er EUs taksonomi som også vil omfatte sosiale og styringsrelaterte faktorer. Samtidig vil bærekraftsmålene og Parisavtalen fortsette å sette dagsordenen. Om fem år tror jeg ikke vi kommer til å snakke om bærekraftige investeringer lenger. Det kommer bare til å finnes «vanlige» investeringer som er bærekraftige av natur.