Store intervjuet: Philip Ripman

Philip Ripman, Porteføljeforvalter hos Storebrand Asset Management.

Du har vært leder i Storebrand Asset Management siden 2006, og en del av Solutions-teamet. Hva innebærer rollen din?

Jeg er porteføljeforvalter med ansvar for Storebrand Global Solutions og leder for Solutions-teamet. Jeg har så heldig av å ha et fantastisk team med engasjerte, ambisiøse og drevne mennesker, som gjør det gøy å komme på jobb om morgenen. I tillegg til porteføljeforvaltning, inkluderer min rolle i Storebrand også å kontinuerlig utvikle vår virksomhet i tråd med nye data, nye analyser og nye forretningsmodeller som slippes.

La oss gå rett på dette med løsninger. Hva mener vi med løsninger, altså løsningsselskaper? Hvilke kriterier må disse selskapene oppfylle og i hvilke sektorer er de lokalisert?

Et stort problem med ESG (Environmental, Sosial og Governance) er vært at man ikke har fokusert så mye på produkter og tjenester. Det vil si at informasjonen som bedrifter rapporterer på i stor grad fokuserer på interne prosesser som styringssystemer og sertifiseringer av typen ISO14001 eller SA8000. Selv om de er viktige, representerer de ikke et godt utgangspunkt for om man skal inkludere et selskap i en bestemt portefølje. Enkelt sagt investerer du ikke i et bilfirma fordi det har et godt styringssystem innen helse og sikkerhet, men fordi det produserer kjøretøy. Eller ikke. Løsningsselskaper er for oss selskaper som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål gjennom sine produkter og tjenester.

Når det kommer til å bruke FNs bærekraftsmål som rammeverk, har de egenskaper som jeg setter pris på i investeringssammenheng. De representerer et felles språk og en forståelse av utfordringene samfunnet står overfor. De har en balanse mellom miljømessige og sosiale spørsmål, og de representerer også kapitalstrømmer.

Er det sektorer hvor løsningsselskaper ikke eksisterer eller hvor utviklingen går sakte, og ser du nye sektorer hvor du finner denne typen selskaper senere?

 Alle sektorer er faktisk i en overgang fra et bredere perspektiv for verden er i stadig endring og bedrifter må følge med i utviklingen for å være konkurransedyktige. Omstillingen innen energi akselererer, og til en viss grad har vi allerede løsningen på plass med mer fornybar energi og mindre fossilt brensel. Faktisk har de fleste diskusjoner en tendens til å handle om tidslinjer i stedet for innhold.

 Jeg synes tempoet i den teknologiske utviklingen er veldig fascinerende, og det er noe som virkelig flytter grensene for visse forretningsmodeller. Jeg leste forrige dagen at NVIDIA bygger en superdatamaskin for å utvikle en modell av jorden for å kunne forutsi konsekvensene av klimaendringer.

Jeg vil beskrive meg selv som en teknologioptimist for jeg tror vi har verktøyene som trengs for å løse problemene våre, og disse verktøyene blir også bedre for hver dag. Hvis jeg skal velge ut noen spesifikke sektorer eller bransjer, vil jeg si at fornybar energi selvsagt er en bransje hvor det har vært fokus på å finne løsninger. Produkter i kategorien luksusvarer ser jeg derimot ikke som en løsning, selv om selskapene i bransjen er blitt flinkere til å skape en mer bærekraftig forretningsmodell. Matproduksjon og forbruk er et annet område hvor jeg synes det er vanskelig å finne en helhetlig løsning i en bærekraftig verdikjede.

Hvorfor er det viktig å investere i løsningsselskaper? Hvordan ser du forskjellen mellom å investere i såkalte omstillingsselskaper kontra løsningsselskaper? Hvordan gir hver investering effekt, og hva gir mest effekt? 

Først og fremst fordi jeg tror på selve investeringsfilosofien. Forenklet sagt tror jeg at det å investere i produkter og tjenester som er løsninger på samfunnsspørsmål, er et godt utgangspunkt. Det gir oss muligheten til å skape god avkastning for kundene våre.

Løsningsselskaper og omstillingsselskap (se egen faktaboks) er ikke så adskilt som man kanskje tror. På samme måte som vi har en tendens til å skille E, S og G, tenker vi ofte i kategorier og hva som passer inn i disse kategoriene og hva som ikke gjør det. Noen virksomheter er rene i den forstand at de har et spesifikt produkt eller en tjeneste som er en løsning, mens i andre virksomheter er det slik at enkelte deler av virksomheten ikke utgjør en løsning eller et problem og det er variasjoner mellom dem. For oss må løsningen være vekstmuligheten – det er her bedriften skal kunne vokse, og løsningen skal kunne brukes i større skala enn tidligere.

Omstillingen er en viktig del av prosessen ettersom de fleste sektorer og bransjer stadig er i utvikling, som jeg nevnte tidligere. Over tid vil flere selskaper være en del av løsningen og jeg tror det er viktig å signalisere at kapital søke seg til løsningsselskaper, selv om det kan gjøres via ulike typer eiendeler.

Mange investorer som kjøper aktivt forvaltede fond ser etter en bestemt investeringsstil som verdi, vekst eller størrelse. Hvordan vil du si at man bør vurdere Solutions-forvaltningen som du er ansvarlig for i forhold til de anerkjente investeringsstilene som finnes?

Jeg vil starte med å si at vi liker vekst, selv om vekst ser annerledes ut for ulike selskaper og definitivt ikke er noe lineært. For oss må løsningen være en del av vekststrategien. Vi er langsiktige investorer, noe som betyr at vi vil opprettholde en investering i perioder med volatilitet og svak utvikling dersom vi tror på selskapets evne til å levere på lang sikt.

Sammenlignet med en markedsverdivektet indeks som MSCI All Countries, har vi en høyere andel små selskaper. Selv om vi investerer i større selskaper, er ingen av de største som Facebook, Amazon, Netflix eller Google klassifisert som løsningsselskaper for tiden.

Storebrand Global Solutions er imidlertid et veldiversifisert fond. Fondet investerer i fire underliggende temaer med en variert sektor- og bransjeeksponering, noe som bidrar til diversifiseringen. Den eneste sektoren vi ikke har eksponering mot er energi, som i stor grad består av olje- og gasselskaper.

Er det noen del av bærekraftsarbeidet du synes er ekstra interessant å jobbe med?

 Å kunne jobbe med så mange forskjellige viktige temaer er både en utfordring og et privilegium. Det kan være frustrerende fordi du ønsker å bore ned til et svært detaljert nivå i hvert enkelt tilfelle, men givende i den forstand at det alltid er et nytt utviklingspotensial i horisonten. Sammen med den raske utviklingen av nye forretningsmodeller og nye selskaper, er det en endeløs strøm av interessant informasjon. Utfordringen er å håndtere mye informasjon fremfor for lite informasjon, som ofte var utfordringen når jeg først startet.

Jeg har alltid likt å finne skjæringspunktet mellom spørsmål knyttet til bærekraft, politikk og finans – hvor de møtes og hva betyr det for våre investeringer?

I november 2021 ble COP26 arrangert i Glasgow. Basert på din rolle og ditt arbeid, hva tar du med deg derfra og hvordan vil det påvirke arbeidet ditt i fremtiden?

Det er lett å stå utenfor og kritisere, men jeg ser faktisk på COP26 som enormt viktig for å akselerere trenden med å heve ambisjonene for å innrette seg etter målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader. Vi er definitivt ikke der ennå, men viktige fremskritt er gjort.

I 2020 skapte effektene av pandemien en større følelse av nasjonal isolasjon. 2021 bør derimot gå inn i historien som det motsatte. I 2021 har vi blitt minnet om hvor sammenkoblet verden egentlig er – fra globale forsyningskjeder til effektene av en ujevn fordeling av vaksiner og nye virus-mutasjoner, samt en klimakrise som knytter oss sammen mer enn noen gang før.

Geopolitikk siller også inn, og vi vil trenge dyktige diplomater for å navigere oss fremover i årene som kommer. Vi er avhengige av en stadig mer sammenkoblet verden og vi har ikke råd til politikk som skaper isolasjon for alle aktører må spille sin rolle. Vi trenger et USA som kan gå foran i klimaarbeidet, vi trenger et India som begynner å dra nytte av den enorme veksten av fornybar energi og vi trenger et Kina som ønsker å engasjere seg i det internasjonale samfunnet og fortsette å vokse til en grønn supermakt. Jeg tror at det er nok egeninteresse i vår felles interesse.

Hva tror du er den største utfordringen med bærekraftig kapitalforvaltning?

Å oppnå en balanse mellom å gjøre ting enkelt, transparent og lett å forstå uten å forenkle til det punktet hvor det går galt, har vært en konstant utfordring. Vi liker når ting passer perfekt inn i en bestemt kategori eller en bestemt boks, men i praksis er ting sjelden så endimensjonale.

Vi kan ta dilemmaene rundt selskapenes rapportering av sine klimagassutslipp som eksempel. Vi har kun tilgang til begrenset med data som også ofte er modellbasert og ufullstendig. I tillegg har vi nesten ingen data om hele verdikjeder, og vi trenger mer data om effekten av produkter i stedet for prosesser. I tillegg kommer problemet med at enkelte deler telles to ganger i ulike systemer, noe som til sammen gjør det nesten overraskende at disse dataene faktisk er nyttige til slutt. For å fortsette å utvikle datasettene vi mottar, og metoder knyttet til disse dataene, må vi bruke dataene som er tilgjengelige uten å prøve å påstå at vi har forandret verden. Det er viktig å skape en datadrevet, kvantifiserbar og etterprøvbar tilnærming, men samtidig må vi være klar over dens begrensninger.

Jeg tror også at vi må trappe opp innsatsen for å skape en mer helhetlig tilnærming, og begynne å bryte ned skillet mellom klimarelaterte og sosiale løsninger. Tross alt, er alle enige om at klimaendringer har en sosial dimensjon? Og at tilgang til grunnleggende tjenester som helsetjenester påvirkes av global oppvarming?

 Å forstå sammenhengene mellom utfordringer og systemer gir også en bedre forståelse av drivkreftene bak virksomhetenes prestasjoner og resultater.

 Vi står foran et nytt år. Hva ønsker du deg for det nye året som vil være med å fremme en raskere overgang til en bærekraftig verden? 

• Mer langsiktig tenkning – både i politikken og i finansmarkedene.
• Mer fokus på oppsiden enn på nedsiden – både i politikken og i finansmarkedene. Fokuser på mulighetene!
• Kake - alle trenger mer kake.