Store intervjuet Johanna Lundgren Gestlöf

Johanna Lundgren Gestlöf, bærekraftssjef i SPP

Du er bærekraftssjef i SPP, som er Storebrand-konsernets pensjonsvirksomhet i Sverige. Kan du fortelle oss hvordan en dag som bærekraftssjef kan se ut?

Det er veldig variert, og det er det som er gøy. Jeg er ute og snakker om bærekraft, deltar i panelsamtaler og webinarer, eller presenterer bærekraftsarbeidet vårt i kundemøter eller for egne ansatte så å si hver uke. Dette krever selvfølgelig også at jeg også bruker litt tid på å sørge for at vi har godt presentasjonsmateriell og at jeg blir lest om aktuelle saker ved å følge med i media, lese reportasjer, eller lytte til andres presentasjoner.

En gjennomsnittlig dag består av omtrent halvparten av møter med andre, noen dager i uken på kontoret og noen dager via Teams hjemmefra. Der snakker vi om hvordan vi kan utvikle SPP og Storebrands bærekraftstilbud, øke bærekraften til produktene våre og gjøre det lettere for våre kunder å forstå hva bærekraft betyr. Vi snakker også om hvordan vi skal implementere de nye EU-kravene knyttet til bærekraft, som også innebærer litt skriving, lesing og rapportering.

Nå som du har vært på plass i to år, hva gjorde du før du begynte i Storebrand-konsernet?

 Etter at jeg var ferdig med siviløkonom ved Handelshøgskolen i Stockholm, jobbet jeg som ledelseskonsulent i 3,5 år, det vil si å hjelpe bedrifter i ulike typer strategiprosesser. Jeg har også jobbet med politikk på både kommunalt og nasjonalt nivå på ulike måter i mange år.

Hvordan ble den store interessen for bærekraft vekket?

Jeg har interessen for bærekraft så vel som samfunnsengasjement med meg hjemmefra. Både mor og far har alltid hatt stor interesse av å være med og påvirke samfunnet. Pappa hadde sitt eget firma hvor han installerte solcellepaneler og varmepumper og mamma har jobbet med politikk det meste av mitt livet. Vi resirkulerte alt som kunne resirkuleres, hadde egen kompost og kjøpte kun økologiske eller lokalproduserte varer.

Klima- og likestillingsspørsmål var det som gjorde at jeg først ønsket å engasjere meg politisk, men nå som jeg vil jobbe i næringslivet er bærekraftig finans en perfekt kombinasjon mellom politikk og strategiarbeidet jeg gjorde som konsulent.

Storebrand har jobbet med bærekraft siden 1995, det er snart 30 år. Hvordan vil du beskrive betydningen av bærekraftig kapitalforvaltning i dag?

Det blir stadig viktigere, og det er et stadig større fokus på dette, som vi også ser med tanke på hvor mye som skjer innen bærekraftig finans akkurat nå, for eksempel med EUs lovpakke.

En av de store endringene som har skjedd er forståelsen av at det er bærekraftsrelaterte risikoer som bedrifter må ta hensyn til. Tidligere handlet bærekraftige inveteringer mye om å ekskludere visse uetiske bransjer som store institusjonelle kunder ikke ønsker å tjene penger på, men det var ikke så nært knyttet til potensiell avkastning. I dag har man innsett at det kan være kostbart å ikke være bevisst bærekraftsaspekter i en investering. Og hvis det ennå ikke er realisert, vil EUs lovkrav gjøre at flere og flere fortsatt tar hensyn til det.

FNs bærekraftsmål og Parisavtalen har også blitt et rammeverk for å finne forretningsmuligheter innen bærekraft, og mye fokus har flyttet seg fra bare å velge bort det uholdbare til også å velge investeringer i selskaper som gjør godt for verden – både fordi det trengs mer kapital til disse selskapene, og fordi man ser at de er godt posisjonert i forhold til samfunnsutviklingen.

Det skjer mye akkurat nå med regelverk og krav til rapportering av bærekraft, hva synes du er det beste med den utviklingen fra et kundeperspektiv?

At det blir mer åpenhet, og at ledere virkelig trenger å avklare og definere sine prosesser. Da tror jeg det vil kreve mange kunder for å få god oversikt uansett, fordi det er et så ekstremt omfattende dokumentasjonskrav. Men forhåpentligvis vil dette gjøre det mulig for myndigheter, media og eksterne revisorer å identifisere selskaper og produkter som ikke lever opp til det de sier.

Av alle de store sakene som står på agendaen, biologisk mangfold, sosial bærekraft, netto null klimaavtrykk, hvilke ser du på som de mer tøffe utfordringene, hvor vi ikke har kommet så langt? Og hva er årsaken?

Innen miljø og klima er biologisk mangfold et område som lenge har hatt mye mindre fokus enn klimaet. Dette er i stor grad fordi klimaet er lettere å kvantifisere gjennom karbonfotavtrykk, men hvordan måler og verdsetter vi naturen? Nå ser vi imidlertid at det vil bli økt fokus på disse delene, og Storebrand er selvsagt representert i den nye Task Force for Nature Related Disclosures, som skal jobbe med å utvikle et rammeverk for rapportering knyttet til natur.

Sosiale spørsmål er også vanskeligere å tallfeste og følge opp. Men med koronapandemien og krigen i Ukraina, så har det også blitt mer fokus på det. Her er åpenhet på leverandørnivå et stort problem. Også her skjer det mye for å forbedre det, spesielt i EU hvor nye lovkrav vil skyldes en due diligence for menneskerettigheter på leverandørnivå. Dette gjelder imidlertid kun store selskaper, så mye informasjon vil fortsatt mangle.

Vi ser også at koblingen mellom klimaendringer og sosiale spørsmål trenger økt fokus. Vi må sikre at produksjonen av fornybare energikilder ikke skjer på bekostning av menneskelig lidelse i gruver eller okkuperte områder over hele verden. Og vi trenger en grønn omstilling samtidig som vi sikrer at folk ikke havner i utenforskap fordi for eksempel arbeidsplasser i kullindustrien forsvinner.

Vi som finansaktør har stor innflytelse. På hvilken måte tror du at du bruker den muligheten best? Hva er den viktigste oppgaven?

Jeg vil si at alt vi gjør er viktig sammen, nettopp fordi det har innvirkning på samfunnet og viser hvilken retning kapitalen vil bevege seg i fremtiden. Ved å ekskludere selskaper reduserer man dels risikoen i investeringene, men det sender også et signal om hva man som selskap ikke bør gjøre dersom det skal være enkelt å tiltrekke seg kapital. Ved å velge mer «bærekraftige» bedrifter gir det mer kapital til bransjer og bedrifter som skal vokse, men det viser også hvilke nye typer bedrifter det er smart å starte. Og ved å påvirke selskaper vi eier, kan vi virkelig være med og konkret flytte selskapers bærekraftsarbeid fremover.

Arbeidet vi gjør for å løfte bærekraft mot kunden er også en type påvirkningsarbeid, som ytterligere styrker signalet i delene over. Skal overstillingen gå raskt nok, må kapital, politikk, kundeetterspørsel og bedrifter jobbe i samme retning. 

 I tillegg til finansmarkedet og den enkeltes engasjement, hvilket politisk arbeid eller politisk beslutning vil være en katalysator for en raskere endring mot en bærekraftig verden?

Den viktigste delen er å prise karbondioksidutslipp bedre, og virkelig gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser. Jeg tror det er lite sannsynlig at vi får en global karbonavgift, men EUs arbeid med å inkludere flere sektorer i kvotehandelen og innføre en grensejusteringsmekanisme, er viktige skritt på veien.

For sosial bærekraft er grepene som nå tas med økte krav til due diligence-prosesser for de store selskapenes leverandørnivå gode.

Det skjer mye i vår verden; krigen i Ukraina, høy inflasjon, renteøkninger og pandemien som har pågått de siste to årene. Kan du se at engasjementet rundt bærekraft generelt har økt eller blitt redusert i disse urolige tidene?

Under koronapandemien så vi at interessen for bærekraftig sparing økte. De vaklende aksjemarkedene vi har sett i løpet av dette året, har ført til redusert tilgang på bærekraftige spareprodukter, men det har vært et enda større fall i «ubærekraftige» produkter, så det ser ikke ut til å skyldes redusert interesse for bærekraft. Jeg tror at forpliktelsen til sosial bærekraft og menneskerettigheter, og menneskelig medmenneskelighet, har blitt styrket. Samtidig har det vært mindre rom for å snakke om klima, og Greta Thunberg-effekten man så for et par år siden, er ikke like tydelig lenger. Men generelt sett er den yngre generasjonen bevisst, og det har ikke endret seg under alt som har skjedd.

Hva er de vanligste spørsmålene om bærekraft du får fra selskaper som skal investere bærekraftig?

Stadig flere ønsker å kunne kvantifisere bærekraften i investeringene sine, og kunne vise et skifte til noe enda bedre. Fordi bærekraft er så komplekst er det vanskelig med bare ett tiltak, men vi jobber mer og mer med å prøve å visualisere ulike sider ved bærekraft i sparing, som klimaavtrykk eller å vise andelen fossilfritt.

De fleste har innsett at endring er nødvendig for å gjøre verden til et mer bærekraftig sted. Men hvilken motstand kan du møte? Og i så fall, hva er den vanligste mistilliten til bærekraftige investeringer?

Det blir mer og mer uvanlig å tenke på at man må gi fra seg avkastning for å kunne investere bærekraftig, selv om det fortsatt er de som tror det. På den annen side er det, med en viss begrunnelse, noen som stiller spørsmål ved hvordan man vet at noe virkelig er bærekraftig. Er en ny elbil egentlig bedre enn en gammel bensinbil? Det er ikke så mange år siden alle ville kjøre med etanol, noe som i dag er det ikke klassifisert som bærekraftig. Og hvordan vet du at produksjon av komponenter til solceller eller batterier ikke skjer med i selskaper som bryter menneskerettigheter eller som skader miljøet rundt?

Denne usikkerheten er definitivt et hinder for mer bærekraftige investeringer, og taksonomien og mer sammenlignbar informasjon gjennom offentlighetsforordningen vil forhåpentligvis bidra til avklaringer. Men man må ha respekt for at bærekraft er komplekst, og ulike deler henger sammen på måter som noen ganger leder i motsatte retninger. Som kunde du må derfor ta utgangspunkt i hvilket spørsmål du synes er viktigst. Som kapitalforvalter er det viktig at vi forstår hvordan ulike aspekter henger sammen og fortsetter å utvikle vår kompetanse på ulike områder slik at vi kan presse på for en utvikling som går i riktig retning.

Avslutningsvis pleier jeg å spørre hva du tenker om fremtiden, hvilke trender du ser. Men i stedet spør jeg: hva tror du vil være det vanskeligste, men det viktigste, som må endres for en bærekraftig endring?

Det må være betydelig mer kostbart å være «u-bærekraftig», og gunstig å være bærekraftig, både for bedrifter og enkeltpersoner. Samtidig må det gjøres slik at folks tillit til politikken ikke blir mindre og der folk ikke snur seg mot endringen fordi den blir for dyr. Det er selvfølgelig en stor utfordring. Men det positive er at vi fortsatt ser at alle deler av samfunnet i økende grad beveger seg i samme retning. Derfor er jeg fortsatt optimistisk.