
Published 27.05.2022 by Natalie Westermark
Jo Gullhaugen, Head of Infrastructure.
Du har jobbet som ansvarlig for infrastruktur i Storebrand Asset Management siden april 2021. Dette var en ny rolle med vår satsing på alternative aktivaklasser og infrastruktur. Kan du fortelle litt om hva arbeidet ditt innebærer?
Jobben vi gjør i infrastrukturteamet er variert og innebærer en god kombinasjon av spennende bærekraftige direkteinvesteringer sammen med strategiske partnere og kundekontakt i samarbeid med våre dyktige kundeansvarlige. Når det gjelder kundekontakt bruker vi mye tid på å lære opp investorer i aktivaklassen ettersom dette er et nytt område for mange.
Hvordan kom du til å jobbe med infrastruktur, hvordan førte veien deg dit du er i dag?
Jeg har jobbet med ulike former for alternative investeringer i store deler av min karriere, og de siste 8 årene har jeg hatt særlig fokus på realinvesteringer som eiendom og infrastruktur. Tidligere har jeg blant annet vært forvalter på Storebrands internasjonale private equity team, som nå er Cubera.
Da muligheten til å være med på å bygge opp Storebrands satsing på bærekraftig infrastruktur dukket opp, ble det veldig fristende å komme «hjem» til Storebrand etter en periode utenfor konsernet. Å få jobbe sammen med dyktige kollegaer og strategiske partnere med store, samfunnskritiske investeringer som bidrar til FNs bærekraftmål er meningsfullt og veldigmotiverende.
Hvilke infrastrukturprosjekter investerer Storebrand Asset Management i, og er det noe man ikke investerer i?
Infrastruktur er en bred aktivaklasse, og jeg blir stadig overrasket over hva enkelte forvaltere definerer som infrastruktur. Vi investerer i såkalt «core infrastruktur» for å få mest mulig rendyrket eksponering mot de attraktive karakteristika denne aktivaklassen har. At vi holder oss innenfor core-segmentet, betyr at vi unngår de mest risikable investeringene og fokuserer på investeringer som genererer stabile og forutsigbare kontantstrømmer over tid. Aktuelle sektorer er blant annet fornybar energi, elektrisk transport og telekommunikasjon. Så langt har vi investert i elektriske tog, fjernvarmenett, landbasert vindkraft og vindkraft til havs.
I tillegg er vi opptatt av at porteføljen skal bidra positivt til FNs bærekraftmål og målene som følger av Paris-avtalen.
Les også: Storebrand investerer i fjernvarmenettet i Oslo
Hvilke krav til bærekraft stiller dere til infrastrukturinvesteringer? Og hvordan ser kravene ut fra kundene?
Alle investeringer vi gjør skal naturligvis følge Storebrands policy for bærekraftige investeringer. I tillegg skal fondets portefølje gi et tydelig positivt bidrag til FNs bærekraftmål. Alle investeringer som gjøres er gjenstand for omfattende ESG-vurderinger og en grundig ESG-due diligence utført av en ekstern spesialist. I dette arbeidet benytter vi et fast rammeverk bestående av 43 ESG-risikofaktorer som analyseres før investeringstidspunktet og følges aktivt opp i etterkant.
Vi merker at kundene også blir stadig mer opptatt av bærekraft, og dette er ofte et sentralt tema i dialogen med potensielle investorer i fondet. Investorene er opptatt av hvordan vi integrerer ESG i investeringsprosessen og hvordan det følges opp etterpå. De er også i økende grad opptatt av hvilken rapportering de kan få på dette området ettersom kravene blir mer omfattende. Å være del av et konsern som er ledende innen bærekraft er svært verdifullt i denne sammenheng.
Ser du at etterspørselen etter investeringer i alternative aktivaklasser har endret seg de siste årene blant institusjonelle investorer?
Ja, absolutt. Interessen har økt kraftig både for alternative investeringer generelt og infrastruktur spesielt. For infrastruktur tror jeg dette er drevet av en kombinasjon av attraktive finansielle karakteristika og at infrastruktur er en aktivaklasse som muliggjør bidrag til det viktigste tiltaket for å bekjempe klimaendringene, nemlig utbygging av bærekraftig infrastruktur som fornybar energi og elektrisk transport.
Når det gjelder de finansielle karakteristika har det lave rentenivået de siste årene gjort at mange investorer har sett etter alternativer til renteinvesteringer med lange stabile kontantstrømmer og høyere avkastning. I det siste har også frykt for vedvarende høy inflasjon bidratt til stor interesse for realinvesteringer som gir inflasjonsbeskyttelse.
Og hva ønsker investorene i hovedsak i sin portefølje med denne type investeringer sammenlignet med for eksempel aksje- og rentefond, og hva er hovedforskjellene man får som investor om man differensierer porteføljen med infrastruktur?
Lange stabile kontantstrømmer kombinert med diversifiseringseffekt, inflasjonsbeskyttelse og god kapitaleffektivitet i solvensregelverk er viktige finansielle karakteristika for mange.
Når det gjelder diversifisering er det slik at mange infrastrukturinvesteringer påvirkes i begrenset grad av markedsbevegelser og endring i økonomisk vekst, men er eksponert mot usystematiske risikofaktorer som vind, sol, regulatoriske forhold etc. Dette gjør at infrastruktur bidrar til å diversifisere en portefølje av tradisjonelle aktivaklasser.
Hva er den vanligste misforståelsen du møter når det gjelder å investere i alternative typer eiendeler, og deretter infrastruktur?
For infrastruktur tror jeg den største misforståelsen må være at alt som defineres som infrastruktur har lav risiko og lange stabile kontantstrømmer. Det finnes mange fond som investerer innen sektorer som kan klassifiseres som infrastruktur, men der investeringene ligger langt ut på risikokurven med betydelig volumrisiko, prisrisiko eller utviklingsrisiko. Ofte benyttes det også betydelig belåning for å trekke avkastningen opp. Denne type investeringer har helt andre egenskaper enn de vi ser etter for Storebrand Infrastructure Fund.
Les også: Investerer 45 milliarder i nytt klima- og infrastrukturfond
Er det noe som er utfordrende med å investere i infrastruktur?
Ettersom svært mange investorer har fått øynene opp for fordelene ved å investere i infrastruktur, er det mye kapital som konkurrerer om de gode investeringene. Dette gjelder særlig de store meglede auksjonsprosessene innen fornybar energi der vi ser at budrundene ofte driver prisene til nivåer vi ikke ønsker å strekke oss til. Vi jobber imidlertid sammen med våre strategiske partnere for å finne transaksjoner «off market», og vi vurderer kontinuerlig om det er segmenter, geografiske områder eller selskapsstrukturer og situasjoner der konkurransen er mindre intens. Vår siste investering i fjernvarmenettet i Oslo er et eksempel på en «off market»-transaksjon der vi og vår partner Infranode har hatt dialog i lang tid og deretter eksklusive forhandlinger med selger.
Dagens pipeline av investeringer er sterk, og vi ser at det er fullt mulig å finne investeringer som treffer risikoprofilen og avkastningsforventningen til fondet på en veldig god måte. I skrivende stund er vi i sluttfasen av eksklusive forhandlinger knyttet til to nye investeringer som vil passe godt inn i fondets eksisterende portefølje.
Med invasjonen av Ukraina og den grufulle krigen som pågår der, er det hovedsakelig menneskelig lidelse som kommer til tankene. Storebrand som investor får flere spørsmål fra investorer hvordan vi allokerer i krisetider. Blir infrastrukturinvesteringer påvirket av krigen?
Først må jeg si at det er forferdelig å se hva som utspiller seg i Ukraina. En krig i Europa med slike menneskelige lidelser gjør at utsagn knyttet til markedsmuligheter virker malplassert.
Likevel fortjener våre kunder rådgivning også under slike omstendigheter. Markedet for infrastruktur påvirkes absolutt av krisen, og det er særlig energiområdet som preges. Den strategiske viktigheten av alternativ energi er blitt ekstremt tydelig nå når man ønsker å redusere avhengigheten av russisk gass så raskt som mulig. I en slik situasjon vil myndigheter gjøre hva de kan for å intensivere og tilrettelegge for investeringer i utbygging av infrastruktur innenfor alternativ energi. Dette kommer på toppen av at det allerede er stor vilje til å motivere privat kapital inn i infrastruktur for å bekjempe klimaendringene. Disse forholdene gir interessante investeringsmuligheter for oss som investorer.
Hvis vi ser på lang sikt, 20-30 år fremover i tid, hvordan tror du alternative investeringer har utviklet seg, og hva slags infrastruktur investerer vi i da, og hvilke prosjekter ser du for deg?
Jeg tror og håper at man om 20-30 år vil se tilbake på hvor viktig privat kapital var for å snu trenden og begrense klimaendringene ved å bygge bærekraftig infrastruktur. Samtidig tror jeg alternative investeringer vil utgjøre en vesentlig større andel av investorenes allokering enn i dag, og infrastruktur vil være en viktig byggesten hos alle institusjonelle investorer.
Med den rivende teknologiske utviklingen tror jeg også vi vil få se spennende nye infrastrukturområder som vi knapt tenker på i dag. Mye spennende i vente med andre ord.
MERK: Informasjonen i denne artikkelen er ikke rettet mot investorer eller markeder der slik markedsføring ville være forbudt. Alternative investeringsprodukter er kun rettet mot profesjonelle investorer. Alle våre produkter forvaltes etter bærekraftstrategien om å påvirke, velge bort og velge inn. For mer informasjon se https://www.storebrand.no/asset-management/barekraftige-investeringer.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko og kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.