Natur er nøkkelen for å nå klimamålene

Når klimatoppene nå møtes i Egypt har flere alarmerende rapporter om klimaets tilstand heist det røde flagget. For å styre unna de virkelig store konsekvenser av klimaendringene må vi se nytt på vår bruk av natur.

Å ta vare på økosystemer er den mest effektive og billigste løsningen for å lagre og øke opptaket av karbon. Bedrifter, investorer og myndigheter som virkelig ønsker å innfri sine netto nullutslippsløfter innen 2050, bør snarest iverksette tiltak for å beskytte økosystemer som støtter opp om vår økonomiske vekst, vår matsikkerhet, vår helse og vårt klima. Dersom vi skal klare å unngå en varslet katastrofe er vi helt avhengige av at hensynet til natur settes på agendaen.
 

FNs miljøprogram UNEP understreker i en fersk rapport behovet for en mye raskere omlegging av samfunnet enn det vi ligger an til i dag, for å møte klimakrisen. Ifølge rapporten kreves det utslippsreduksjoner på 45 prosent innen 2030 for å nå Parisavtalens mål om maks 1,5 graders temperaturøkning.

For å sette de fine tallene i perspektiv: Norge har satt mål om 55 prosents kutt, men har bare klart å kutte 4,7 prosent siden 1990, og fjoråret viste 0,7 prosents kutt.

Da er det lett å bli svimmel når man ser på kalenderen. Det er syv år til 2030. I tillegg til alvorlige konsekvenser for klodens miljø og menneskers levevilkår, vil klimaendringene ha betydelige konsekvenser for verdensøkonomien. Selv de mest optimistiske scenarioene anslår at dagens politikk tar oss til 2,7°C oppvarming.

I praksis betyr krisebeskrivelsen i rapportene fra FN-systemet at vi må ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. For Storebrand handler klimaendringene og tap av natur om endringer i forutsetningene for å drive lønnsom næringsvirksomhet. Vi eier andeler i 5000 selskaper over hele kloden. Investeringene er gjort med pensjonsmidler og sparepenger vi har fått ansvaret for å forvalte.

For disse 5000 selskapene utgjør endringer i klima og natur nye risikoer som ikke fanges opp av de tradisjonelle regnskapene eller kvartalsrapportene som gis til markedet. Dette er goder som hovedsak ikke omsettes, og som derfor ikke har noen markedspris. Det kan for eksempel handle om at klimaendringene reduserer vannmengden i vannkraftverket som gir strøm til industri, eller at stadige stormer truer infrastruktur eller transport. For å gjøre en god vurdering av selskapets levedyktighet, må vi vite om disse forholdene.

Samtidig har FNs naturpanel estimert at landforringelse koster mer enn 10 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt hvert år. Dette skjer gjennom for eksempel tap av naturlig flomvern, tap av ferskvann, tap av fruktbar jord og pollinering.

Naturpanelet slår fast at menneskelig aktivitet hittil har endret naturen betydelig over hele kloden, inkludert 75 prosent av miljøet på land. Endringene har alvorlige konsekvenser for planter og dyr, og én million av dem er truet av utryddelse. Selv om det er en enorm utfordring å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2030, vil konsekvensene bli større jo lengre tid som går før verdenssamfunnet evner å snu det globale naturtapet, også for økonomien. 120.000–145.000 milliarder amerikanske dollar er den anslåtte verdien naturen tilfører oss mennesker hvert år – det er 1,5 ganger verdien av det globale brutto nasjonalproduktet.

Storebrand har nylig kartlagt i hvilken grad våre investeringer er avhengige av naturens tjenester. Denne analysen viser tydelig hvor viktig økosystemtjenestene er for selskapers virksomhet og ikke minst for oss som langsiktig investor. I tiden fremover kommer vi til å stille enda tydeligere krav på natur til selskapene vi er investert. De vil bli stilt krav om å sette seg et validert mål og jobbe med å redusere sin negative påvirkning på natur. Vi skal også i større grad ta i bruk føre-var-prinsippet for å unngå vesentlig skade på naturen når vi man fatter investeringsbeslutninger.

Vi mener finansbransjen kan spille en nøkkelrolle når det gjelder å styre finansstrømmene i retning av selskaper som ser klima og natur i sammenheng. I samspill med internasjonale koalisjoner av investorer, og i tett dialog med både regulerende myndigheter og selskaper, kan vi sørge for at naturen er forblir nøkkelen til verdens forsøk på både å begrense klimaendringene og å tilpasse seg til dem.
 

Kronikken ble først publisert i E24