Published 01.08.2019 by Andreas Bjørbak Alnæs

Det vi har sett i disse sakene, og i de mye diskuterte Panama Papers, er trolig bare toppen av isfjellet. Sparebankene våre har blitt brukt til å hvitvaske penger for russiske kriminelle, og den østerrikske regjeringen måtte nylig gå av etter at visekansleren ble filmet idet han tilbød en investor tjenester mot en bestikkelse.

Lav risiko – høy gevinst – store skader

Forskere i Verdensbanken har anslått at det hvert år gis bestikkelser tilsvarende mer enn tre prosent av verdensøkonomien. De fleste bestikkelser er små, men totalsummen er nesten uforståelig. Korrupsjon og hvitvasking av penger har lav risiko og gir store gevinster, så systemet må endres før vi kan vente oss store forbedringer.

Undergraver bærekraftsarbeid

I Storebrand ønsker vi å investere i selskaper som bidrar aktivt til bærekraftig utvikling, og korrupsjon er et betydelig hinder mot slik utvikling, spesielt når det gjelder bærekraftsmål 16. Vi investerer derfor ikke i selskaper som er involvert i grov korrupsjon eller andre former for alvorlig økonomisk kriminalitet, men ser etter selskaper som styres godt og har gode intensjoner. Like viktig som korrupsjonens økonomiske virkning er dens virkning på den tilliten du har til et selskap som investor, eller til myndighetene som borger. Korrupsjon svekker styringssystemer, hindrer rettferdig konkurranse og tapper det offentlige for penger.

Det er mange eksempler på at enkeltpersoner har beriket seg på andres bekostning. Korrupsjon leder gevinstene til de få, men sprer kostnadene på alle andre. I korrupte forretningsforhold er det ikke pris eller kvalitet som avgjør; beslutninger blir snarere tatt på grunnlag av de involverte aktørenes personlige interesser. Dette motvirker i sin tur teknologisk utvikling. I tillegg til alvorlige samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser medfører korrupsjon store utfordringer for enkeltselskaper. De direkte kostnadene forbundet med korrupsjon fungerer som en tilleggsskatt på investeringer. For oss som investorer betyr det redusert avkastning, og Storebrand ser på kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet som avgjørende for å bevare tilliten til de globale finansmarkedene.

Andreas Bjørbak Alnæs, Foto: Irene S Lunde
Andreas Bjørbak Alnæs er analytiker for bærekraftige investeringer i Storebrand. Spesialiteten hans er bærekraftsmål 16 «Fred, rettferdighet og sterke institusjoner» – og særlig bekjempelse av korrupsjon. Han har tidligere arbeidet med bistandsadministrasjon og korrupsjonsbekjempelse i Norad, Utenriksdepartementet og FNs utviklingsprogram.


Under dekke av Nordens gode navn og rykte

Avsløringene av storskala hvitvasking av penger gjennom nordiske banker som Danske Bank, Nordea og Swedbank har i alvorlig grad svekket nordens renommé som en region med lite økonomisk kriminalitet og vist at dette er problemer vi ikke kan overse. Administrerende direktører og styremedlemmer har måttet gå, og både investorer og myndigheter krever endring. I den årlige hvitvaskingsindeksen fra Basel Institute on Governance har alle nordiske land nå fått lavere skår, noe som indikerer at tilsynsmyndighetene ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen, og at de ikke klarer å håndheve regelverket effektivt.

Et dystert bilde dannes av nordiske banker som, ofte via sine baltiske virksomheter, ble brukt av russiske kriminelle til å kanalisere midler til vesten. Hvorfor tok de sjansen på å gjøre dette gjennom land med en banksektor som oppfattes å være gjennomregulert med sofistikerte systemer for etterlevelse av lover og regler? Kanskje det er akkurat det som er grunnen. Oppfatningen om høy kvalitet og strenge regler har gjort at både banker og myndigheter har blitt mer avslappet når det gjelder etterlevelse og kundekontroll, og det har de kriminelle utnyttet.

Enorm omdømmerisiko

Men hvordan fungerer dette egentlig? Hvitvaskingen kan være både sofistikert og enkel. Ofte kommer midlene fra et korrupt land med dårlig kontroll, men etter å ha gått igjennom vestlige banker ser de rene ut. Det kan være snakk om betalinger basert på fakturaer for fiktive varer og tjenester, eller banken kan ha en ansatt som samarbeider med kriminelle og omgår bankens innskuddsprosedyrer. Uansett er banken fortsatt ansvarlig for dårlige rutiner, dårlig styring og dårlig kultur.


Siden banker er utsatt for risiko fra hvitvaskere på flere fronter, må de være spesielt årvåkne. For finansinstitusjoner er det kort vei fra å mistenke at noen bruker dem til å hvitvaske penger, til å gjøre seg medskyldig eller involvert i slik aktivitet. Hvis det blir avslørt at en bank hvitvasker penger, pådrar banken seg både tap av virksomhet, saksomkostninger og bøter, og omdømmerisikoen er enorm. Bankene og deres styremedlemmer kan også bli straffeforfulgt for hvitvasking av penger, selv om de ikke visste at midlene stammet fra kriminell virksomhet. Kort sagt: De er ansvarlige.

Ikke la en god krise gå til spille

Bankene er i ferd med å gjennomføre endringer og har oppbemannet, men siden tilliten er på bunn, bør bransjen og tilsynsorganene sammen bruke tiden til å reformere systemer og regelverk samt til å skjerpe kontrollen. Ledere som ignorerer varsler eller mistenkelig høye inntekter fra små filialer, bør holdes ansvarlige, og institusjoner som har dårlige systemer for kundekontroll, bør straffes. Bankenes egne rutiner dreier seg ikke om å krysse av på et skjema, og vi kan ikke lenger stole på at bankene holder seg selv i sjakk.

At man lykkes med hvitvasking av penger, betyr at kriminell virksomhet faktisk lønner seg, samtidig som det et hinder for inkluderende økonomisk vekst og en trussel mot den finansielle stabiliteten. I Storebrand støtter vi reformen i banknæringen – nå er tiden inne for å innfri løftene i bærekraftsmål 16 – for å sikre fred og rettferdighet.

Kontakt oss

Institusjonelle kunder

Kjøp og selg fond her

Last ned ordreblankett for fondshandel

Kontakt oss

Send e-post når du vil.
Svartid hverdager 8-16.

Motta nyhetsbrev

Motta nyhetsbrev for institusjonelle kunder.