De eldste kommer best ut av pensjonsreformen

Er du født på 40- eller første halvdel av 50-tallet, og ansatt i en bedrift med AFP? Da kommer du gunstig ut med de nye pensjonsreglene. Du kan til og med få høyere årlig pensjon enn med dagens pensjonssystem.


Pensjonsreformen skal sørge for at pensjonsutgiftene i Norge vokser i et lavere tempo i fremtiden. Det viktigste tiltaket for å lykkes med dette er innføringen av levealdersjustering av pensjon fra folketrygden. Levealderjustering innebærer at du må jobbe lengre dersom  forventet levealder i befolkningen øker. Dette innføres gradvis, og får derfor begrenset effekt for personer født før 1963.

De eldste får mer
42 prosent av de ansatte i privat sektor arbeider i en bedrift med AFP. De eldste årskullene i disse bedriftene nyter godt av det såkalte "kompensasjonstillegget" for AFP. Dette er et skattefritt tillegg til AFP finansiert av staten. Tillegget skal være med på å sikre at de første kullene som omfattes av ny AFP, ikke taper pensjon. Sammen med den reduserte effekten av levealdersjusteringen i folketrygden, sørger faktisk kompensasjonstillegget for bedre pensjon til eldre arbeidstakere som får AFP. Disse overgangsreglene har mindre effekt jo yngre du er, og er borte for deg som er født 1963 eller senere.

Høytlønnede får mindre pensjon
Høytlønnede arbeidstakere vil få lavere pensjon i prosent av lønn enn arbeidstakere med lavere lønn når ny folketrygd innføres.  Årsaken er at den nye folketrygden ikke gir pensjonsopptjening for lønn over 7,1 G (tilsvarer kr 537 051 i 2010). Ser man disse ulike faktorene i sammenheng er det altså yngre, høytlønnede arbeidstakere uten AFP som kommer dårligst ut i det nye pensjonssystemet.

Figuren under viser hvordan tre forskjellige arbeidstakere født på ulike tidspunkt med 400.000 kroner i lønn og 37 års opptjeningstid kommer ut i nytt system. Pensjon i prosent av lønn er sammenlignet med dagens folketrygd både når arbeidstaker får pensjon fra ny AFP og ny folketrygd og når han kun har krav på pensjon fra ny folketrygd.


Overgangsregler for ny folketrygd og AFP gir en positiv effekt på pensjonen til et begrenset antall arbeidstakere født i 1963 eller tidligere. Flertallet, dvs. de som er født senere enn 1963 og de som ikke har AFP, vil oppleve en reduksjon i sitt pensjonsnivå i forhold til lønn dersom de ikke jobber utover dagens pensjonsalder. Denne reduksjonen i pensjonsnivået blir større og større for yngre arbeidstakere, og må kompenseres med at man jobber lenger. Tjenestepensjon vil derfor være avgjørende for å opprettholde tilfredsstillende pensjonsnivå for alle ansatte også i fremtiden.


Les mer om pensjonsreformen her