Ny uføretrygd vedtatt – fra 2015
Publisert: 14.12.11

I overkant av 300 000 personer mottar i dag uførepensjon fra folketrygden. Disse vil bare i begrenset grad påvirkes av de nye reglene, som først skal tre i kraft i 2015. Grunnen til at den nye ordningen ikke trer i kraft tidligere, er at NAV trenger tid til å tilpasse sine systemer.
Fra uførepensjon til uføretrygd
I dag heter det uførepensjon, og ytelsen beregnes etter samme regler som alderspensjon. Dette endres i det nye systemet. Fra 2015 vil det hete uføretrygd, og ytelsen vil på samme måte som arbeidsavklaringspenger utgjøre 66 prosent av inntekten opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, basert på de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppsto.
Skattlegges som lønnsinntekt
Uføretrygd skal skattlegges som lønn. Det vil isolert sett innebære økt skatt, men bruttoytelsene økes for å kompensere for dette. Dagens uførepensjonister skal beholde den ytelsen de har etter skatt. I dag skattlegges arbeidsinntekt hardere enn uførepensjon, og målet med denne omleggingen er å sikre at uføre ikke skal tape skattemessig på å erstatte uføretrygd med arbeidsinntekt. For de fleste inntektsgruppene vil det bli bare små endringer i netto ytelse etter skatt sammenlignet med dagens system. Personer med inntekt mellom 4,5 G og 9 G vil få en noe høyere netto ytelse.
Alderspensjon til uføre
Før pensjonsreformen var forholdet mellom uførepensjon og alderspensjon fra folketrygden enkelt. Uførepensjon løp frem til 67 år, og etter dette fikk man alderspensjon. Med innføring av fleksibel uttaksalder i folketrygden blir dette litt mer komplisert, og det er nødvendig med regler for overgang til alderspensjon for uføre. Dagens alderspensjonister som tidligere har mottatt uførepensjon berøres ikke av disse endringene.
Uføre vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter som om de fortsatt var i jobb, og de skal gå over på alderspensjon fra 67 år. De som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden (som innføres gradvis for årskullene 1954 til 1963), vil tjene opp pensjonsrettigheter i ny folketrygd til de blir 62 år.
Et omdiskutert tema har vært hvorvidt alderspensjon til uføre skal omfattes av levealdersjusteringen, som innebærer at pensjonen reduseres etter som levealderen i befolkningen øker. Det har blant annet blitt pekt på at uføre ikke har samme mulighet som yrkesaktive til å kompensere for dette ved å arbeide lengre. Stortinget har vedtatt at alderspensjon til uføre skal levealdersjusteres, men med en skjermingsordning som gjør at årskullene 1944 til 1951 skjermes for om lag halvparten av virkningen av levealdersjustering frem til 2018.
Kombinere arbeid og trygd
Reglene for å kombinere arbeid og trygd endres. Målet er å gjøre det mer lønnsomt for uføre å øke arbeidsinnsatsen. Dagens regler gjør at uføre taper økonomisk dersom arbeidsinntekten overstiger taket for friinntekt på 1 G. I den nye ordningen erstattes reglene om friinntekt med et gradvis avkorting av uføretrygden mot arbeidsinntekt.
Hva med tjenestepensjon?
Regjeringen vil øke uføreytelsene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene for å kompensere for økt skatt, slik at uføre som har vært ansatt i offentlig sektor skal få den samme netto ytelsen som tidligere. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om skattelegging av uføreytelser fra tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Det er grunn til å tro at Banklovkommisjonen i forbindelse med tilpasning av tjenestepensjonsregelverket til pensjonsreformen også vil vurdere regelverket for uføredekninger i privat sektor.
Uføreordningen - viktig byggesten i pensjonsreformen
"Den nye uføreordningen gjør det mye enklere å kombinere arbeid og trygd, og er en viktig byggestein i den nye pensjonsreformen. Dagens uføresystem har lagt opp til at folk enten er helt friske eller helt arbeidsudyktige. Dette er en firkantet tenkemåte, og motiverer ikke folk til å prøve seg i arbeidslivet eller øke stillingsandelen", sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i et innlegg i Nationen 12.12.2011.
Les hele innlegget om "En mer fleksibel uføreordning"
Se også:
Spørsmål og svar om uførereformen