Nye lover for privat tjenestepensjon er vedtatt

Det nye regelverket for privat tjenestepensjon er nå vedtatt i Stortinget. Dermed er tjenestepensjonene også tilpasset pensjonsreformen. Dette betyr at også private tjenestepensjoner kan tas ut fleksibelt fra det året du fyller 62 år. De nye reglene er gjeldende fra 1. januar 2011. Samtidig trer også nye regler for folketrygd og avtalefestet pensjon i kraft.

Fleksibelt uttak fra 62 år
De private tjenestepensjonsordningene endres fra 1. januar 2011 som følge av pensjonsreformen. Den viktigste endringen er fleksibelt uttak fra 62 år. Det vil si at ansatte, akkurat som i ny folketrygd, kan ta ut pensjon fra 62 år og fritt kombinere dette med videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening frem til 75 år. Endringene for arbeidsgiver er mer beskjedne i denne omgang.

Skal stimulere til arbeid
Bakgrunnen for pensjonsreformen er at antall yrkesaktive per pensjonist er falt kraftig. Med en aldrende befolkning er dette en trend som vil fortsette. For at statens pensjonsutgifter ikke skal stige ukontrollert, er det derfor viktig å stimulere eldre arbeidstakere til å stå i arbeid.

Tre hovedprinsipper i det nye pensjonssystemet skal bidra til at folk skal jobbe lenger:

1. Levealdersjustering betyr at yngre arbeidstakere må stå lenger i arbeid for å få samme pensjon som eldre arbeidstakere, forutsatt at levealderen i befolkningen øker.
2. Alleårsopptjening medfører at alle år i jobb teller når pensjon skal beregnes, og bidrar til at det lønner seg å jobbe litt lenger.
3. Fleksibelt uttak av pensjon mellom 62 og 75 år i fri kombinasjon med videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening. Dette gjør det enklere for eldre arbeidstakere å jobbe redusert og samtidig ta ut litt pensjon.

Den nye folketrygden
Den nye folketrygden som kommer fra 1. januar 2011, ble vedtatt i Stortinget i 2009. Den er basert på et bredt politisk forlik i Stortinget hvor alle større partier med unntak av Fremskrittspartiet deltok. Dermed kan man forvente at hovedlinjene i den nye folketrygdsmodellen blir stående i en lang periode:

• Levealdersjustering: Pensjonen levealdersjusteres med delingstall som representerer forventet antall gjenstående leveår.
• Alleårsopptjening: Det betyr at hvert yrkesaktive år til 75 år, gir opptjening tilsvarende 18,1 prosent av lønn opp til 7,1G (tilsvarer ca kr 537 000). Denne nye opptjeningsmodellen innføres for alle som er født fra og med 1963. De som er født i 1953 og tidligere beholder dagens opptjeningsregler.  Årskullene mellom 1954 og 1962 får en kombinasjon av de to modellene.
• Fleksibilitet: Pensjon kan tas ut mellom 62 og 75 år helt eller delvis. Pensjonsuttak kan fritt kombineres med videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)
Ny AFP i privat sektor følger de samme hovedlinjene som den nye folketrygden med alleårsopptjening, fleksibel uttaksalder og levealdersjustering.  Det er imidlertid et viktig skille mellom den nye folketrygden og ny AFP. Mens folketrygden er pensjon for alle som har jobbet i Norge, er ikke dette tilfellet for AFP. Du må arbeide i en AFP-bedrift ved uttakstidspunktet, og ha en viss ansiennitet i slik virksomhet for i det hele tatt å ha rett til AFP. Per i dag arbeider bare litt over 40 prosent av arbeidstakerne i privat sektor i en AFP-bedrift.

Hva skjer videre med tjenestepensjonene?
I tillegg til fleksibelt uttak må tjenestepensjonsordningene også tilpasses alleårsopptjening og levealdersjustering. Dette arbeidet startet i august i regi av Banklovkommisjonen. Antatte hovedlinjer i dette arbeidet vil være:

• Nye produkter mellom dagens ytelses- og innskuddspensjon (såkalte hybrider) som gir bedriftene mer forutsigbare kostnader og de ansatte en mer forutsigbar pensjon.
• Dagens produkter vil fremdeles være tillatt, men vil bli tydeligere frikoblet  fra folketrygden.
• Økte maksimalsatser for innskuddspensjon.
• Økt fleksibilitet for ansattes egen sparing innenfor kollektive ordninger.

Storebrand forventer at denne delen av regelverket trer i kraft i 2013.

Les mer om pensjonsreformen, nye regler for folketrygd, AFP og tjenestepensjoner her

Se også mer informasjon på Stortingets nettsider:
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv.