Spørsmål og svar

Under finner du svar på de vanligste spørsmål om din pensjon

Pensjonsreformen

Hva er pensjon?

Pensjon kommer fra tre kilder: Folketrygden, tjenestepensjon og privat sparing.

Folketrygden er alderspensjonen som alle nordmenn har krav på.
Tjenestepensjon er pensjon som arbeidsgiveren din har spart for deg.
Privat sparing er alt du har av oppsparte penger, aksjer og fond. I tillegg består privat sparing av hus, hytte, bil og så videre, men husk at du fortsatt skal ha et sted å bo og feriere etter at du har blitt pensjonist. Du må selv vurdere om dette skal være en del av sparingen din.

Hvorfor trenger vi en pensjonsreform?

Det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist og derfor også færre som kan betale for pensjonistene. I 2050 vil det være omtrent halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som da folketrygden ble innført i 1967. Også andre utviklingstrekk i samfunnet øker behovet for en pensjonsreform:

Pensjonsalderen har gått ned - flere går av med pensjon tidligere.
Andelen av befolkningen som tar høyere utdanning har økt - dette medfører færre år som skattebetalere.
Andelen høytlønnede har økt - dermed er det flere som opparbeider seg pensjonsrettigheter fra folketrygden.
Levealderen har økt - det medfører flere år som pensjonsmottaker.

Når trådte pensjonsreformen i kraft og hva innebærer den?

Pensjonsreformen trådte i kraft januar 2011.

Det er nå mulig å ta ut pensjon fra 62 år, men den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. Pensjon kan tas ut helt eller delvis, og fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Det er blitt innført nye opptjeningsregler. Hvor mye du vil påvirkes av endringene i opptjeningsreglene, avhenger av hvilket du er født (før eller etter 1963).

Må jeg være i lønnet arbeid for å tjene opp pensjon?

Hovedregelen er at pensjon tjenes opp når du er i arbeid. I tjenestepensjonsordningen får du opptjening for lønn opp til ca. 900.000 kroner (12G) mens tilsvarende grense i folketrygden ligger i overkant av 540.000 kroner (7,1G).
Du får også pensjonsopptjening i folketrygden når du:

Er inne til førstegangstjeneste i militæret
Er hjemme med barn opp til skolealder eller pleier syke, eldre og funksjonshemmede
Er arbeidsledig, såfremt du mottar dagpenger

Hva er folketrygden og hvordan er de nye reglene?

Folketrygden gir rett til alderspensjon og ytelser ved sykdom og uførhet. Folketrygden dekker også utgifter til legemidler og medisinsk behandling. Alderspensjon fra folketrygden tjenes opp gjennom arbeidsinntekt, men alle er sikret en garantipensjon (minstepensjon). Folketrygden i Norge er ikke fondert, men finansieres løpende over statsbudsjettet.

Nye regler for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011 både for opptjening og utbetaling av pensjon.
Les mer om de nye reglene i folketrygden:

Hvordan blir jeg berørt av de nye reglene i folketrygden?

De som er født i 1963 eller senere får nye opptjeningsregler, mens de som er født i 1953 eller tidligere beholder dagens. De som er født i perioden 1954-62 får en kombinasjon.
Her kan du lese mer om hvordan de nye reglene berører deg: http://www.storebrand.no/site/stb.nsf/Pages/pensjonsreformen_ny_slik_beroeres_du.html

For mer informasjon, se www.nav.no/pensjon

Hvordan reguleres pensjonen fra folketrygden?

Din pensjon under opptjening skal hvert år reguleres i takt med lønnsveksten. Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten minus en faktor på 0,75 prosent. Hvis lønnsveksten er 4 prosent, vil pensjoner under utbetaling altså reguleres med 3,25 prosent.

Grunnbeløpet (G) i folketrygden vedtas av Stortinget en gang i året. Dette beløpet brukes til å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.

Hva er AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon og er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. AFP gir i dag mulighet til å gå av fra 62 år for arbeidstakere som er omfattet av ordningene.

Når fleksibel pensjonsalder innføres for alle i 2011, vil AFP endres slik at den i privat sektor i stedet gir et livsvarig tillegg til utbetalingene fra folketrygden. I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt.
Ikke alle arbeidstakere i privat sektor har AFP. For å få AFP, må du dessuten være ansatt i en AFP bedrift en tid før og helt frem til pensjonering. Du opparbeider ingen rettigheter til AFP slik du gjør i andre pensjonsordninger, og derfor bør ikke alle ta hensyn til AFP når de planlegger sin pensjonsøkonomi.

Hva skjer med prinsippene for ny AFP i privat sektor?

Den nye AFP-ordningen i privat sektor blir fra 2011 en tilleggspensjon fra 62 år som utbetales livsvarig. Kravet for å få utbetalt AFP er at du jobber i en AFP-bedrift når du går av, og at du har vært ansatt i en AFP-bedrift 7 av de siste 9 årene før du går av. AFP uttaket kan utsettes. På samme måte som for annen alderspensjon øker den årlige pensjonen ved senere uttak. AFP i privat sektorkan fritt kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden.

Er du født i 1943 eller tidligere, berøres du ikke av endringene. Er du født fra og med 1944 til og med november 1948 kan du (om du oppfyller vilkårene i ordningene) velge mellom å ta ut dagens AFP senest 1. desember 2010, eller å ta ut ny AFP fra 1. januar 2011 eller senere. Vær oppmerksom på at har dersom du velger dagens AFP har du ikke samme mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen som ny AFP. Er du født i desember 1948 eller senere kan du bare ta ut ny AFP.

Ansatte med AFP i privat sektor, som tidligere har arbeidet i det offentlige, bør kjenne til at privat AFP samordnes med offentlig tjenestepensjon.

For mer informasjon, se www.nyafp.no.

Hva skjer med AFP i offentlig sektor?

I offentlig sektor, vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt som overstiger 15.000 kroner. De nye reglene fra 2011 om fleksibel pensjonsalder i folketrygden gjelder også offentlig ansatte, men disse kan ikke ta ut folketrygd og AFP fra offentlig sektor samtidig. Regelen om avkortning mot arbeidsinntekt ved uttak av AFP, vil gjøre det vanskelig for offentlig ansatte å kombinere arbeid og pensjon i alderen 62 til 67 år.

Hva er tjenestepensjon?

Tjenestepensjon er den delen av pensjonen som arbeidsgiveren din finansierer. Du kan også ha pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold i form av fripoliser (fra ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor), pensjonskapitalbevis (fra innskuddsbasert tjenestepensjon i privat sektor) eller oppsatt rettighet (fra offentlig tjenestepensjonsordning). Les mer om fripoliser og pensjonskapitalbevis

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon var det store temaet for lønnsoppgjøret 2009. Etter lange forhandlinger kom partene frem til et kompromiss, som i hovedsak var at dagens system videreføres med mindre endringer. Blant disse er tilpasning til ny folketrygd og at levealdersjustering innføres på sikt.
Departementet har la i mars 2010 fram et forslag til nytt lovverk i tråd med dette.

Hva er endringene for privat tjenestepensjon?

svar: Reglene for private tjenestepensjon er endret fra 1. januar 2011 som følge av pensjonsreformen. Den viktigste endringen er at du nå kan ta ut pensjon fra 62 år.
- Fleksibelt uttak: du kan ta ut pensjon helt eller delvis fra 62 år
- Du får høyere årlig pensjon ved å vente å ta ut pensjon
- Pensjon kan fritt kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening
Les mer om de nye reglene her: http://www.storebrand.no/site/stb.nsf/Pages/pensjonsreformen_ny_privat_tjenestepensjon.html

Banklovkommisjonen arbeider videre med ytterligere tilpasninger av privat tjenestepensjon til pensjonsreformen (fase 2). Et lovforslag er ventet mot slutten av 2011.

Har alle uførepensjon?

En del arbeidstakere har uføreforsikring betalt av arbeidsgiver, men slettes ikke alle. Anslagsvis en halv million yrkesaktive nordmenn er uten uføredekning utover folketrygden - verken på jobb eller privat. Disse finnes først og fremst blant de 700 000 arbeidstakerne som fikk avtale om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006.

De fleste OTP-ordningene inneholder bare alderspensjon og innskuddsfritak ved uførhet, ikke uføredekning/uføreforsikring. Alle ansatte i offentlig sektor, og de fleste ansatte i private bedrifter med ytelsesordninger, har uføredekning som en del av pensjonsavtalen.

Hva er OTP?

OTP betyr obligatorisk tjenestepensjon og ble innført i 2006. Formålet med ordningen er å sikre at alle arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning som oppfyller lovens minstekrav om en årlig innbetaling fra arbeidsgiver på minst 2 % av lønn over 1 G.

De fleste arbeidstakere som fikk tjenestepensjon etter at OTP-minstekravet ble innført i 2006, fikk en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.

Opptjening

Hvordan er de nye reglene for opptjening av pensjon?

svar: De nye opptjeningsreglene for folketrygd og AFP ble innført 1. januar 2011. I folketrygden gjelder dette for deg som er født fra og med 1954. For AFP gjelder det for alle som tar ut AFP fra januar 2011. For tjenestepensjonene vil ikke opptjeningsreglene endres vesentlig i denne omgang. Den viktigste endringen er at du kan fortsette å tjene opp pensjon så lenge du fortsetter å arbeide.
Knut Dyre Haug - pensjonsrådgiver

Endrer pensjonsreformen opptjening av pensjon i folketrygden?

Ja, opptjening av folketrygden endres for deg som er født fra og med 1954. Fra 1. januar 2011 vil du få pensjonsopptjening for alle år du jobber. Den nye alleårsregelen innføres for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. I ny folketrygd vil du kan du tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år. Inntekt opp til 7,1 G (litt mer enn 500.000 kroner) blir pensjonsgivende, og du tjener opp en pensjonsrettighet hvert år på 18, 1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Du kan også tjene opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid. Pensjonsrettigheter som er under opptjening skal reguleres i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.

Hvor stor blir min AFP fra 2011?

Forutsatt at du har rett på AFP, vil størrelsen avhenge av lønnen (pensjonsgivende inntekt) du har hatt mellom 13 og 61 år og når du er født. Det finnes en rekke detaljerte regler for hvordan pensjonen beregnes. Dette kan du lese mer om på www.nyafp.no.

Uttak

Hvordan endrer pensjonsreformen reglene for uttak av pensjon?

Pensjonsreformen innebærer at du fra 2011 kan ta ut pensjon fra fylte 62 år, eller vente til du blir 75 år. Du kan fortsette å arbeide, og tjene opp ytterligere pensjon, selv om du tar ut. Dette gjelder for folketrygden, AFP og vi forventer også at det åpnes for slik mulighet for private tjenestepensjonsordninger. Husk at jo lenger du står i arbeid, jo større blir den årlige pensjonen din. Dette fordi du tjener opp ytterligere pensjon samtidig som du fordeler pensjonsmidlene over en kortere utbetalingsperiode.

Hvor stor blir pensjonen min?

Din pensjonsutbetaling er individuell og påvirkes av opptjening i folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og egen sparing. Som Storebrand-kunde kan du logge deg inn i Ansatteportalen og få en beregning på hvor mye pensjon du har oppspart. NAV tilbyr også en oversikt over opptjening i folketrygden.

Når bør jeg ta ut pensjon?

Det nye pensjonssystemet er fleksibelt med tanke på når du kan gå av og hvor mye pensjon du kan ta ut. Derfor vil svaret på spørsmålet være avhengig av dine ønsker og behov. Det generelle svaret er at pensjonen din vil bli høyere jo lenger du står i arbeid av flere grunner.

For det første vil du tjene opp mer pensjon ved å arbeide, noe som gjør at du har en større pott å fordele til årlig pensjon. For det andre vil du også bli belønnet ved at pensjonsbeholdningen din fordeles på færre utbetalingsår. I folketrygden og AFP medfører levealdersjusteringen lavere at årlig pensjon blir høyere jo lenger du venter med uttak. Vi tror det vil bli innført fleksibel pensjonsalder også i tjenestepensjonsordningene slik at årlig pensjon også her øker ved senere uttak.

Hva er levealdersjustering?

Gjennomsnittlig levealder har økt, og vil etter all sannsynlighet fortsatt øke. For at systemet skal være økonomisk bærekraftig også i fremtiden, må vi jobbe lenger for å få samme årlige pensjon fra AFP og folketrygd som før, hvis levealderen øker.

Vi forventer ikke at det innføres levealdersjustering av private tjenestepensjonsordninger på samme måte som i folketrygden og AFP.

Hvilke krav må jeg oppfylle for å kunne ta ut folketrygd og AFP før 67 år?

Forutsetningen for at du kan gå av før 67 år i folketrygden er du har høy nok pensjonsopptjening slik at den årlige pensjonen ikke blir lavere enn garantipensjonen (minstepensjon). Man må ha en gjennomsnittsinntekt på ca. 320 000 kroner i 40 år for å fylle kravet. En del lavtlønte vil, slik det ser ut nå, altså ikke få muligheten til å ta ut pensjon fra 62 år. Når det gjelder AFP må du arbeide i en bedrift tilsluttet en AFP-ordning samtidig som du som hovedregel må ha arbeidet 7 av 9 siste år i en bedrift som har AFP-ordning. For mer informasjon, se www.nav.no/pensjon eller www.nyafp.no.

Hva er delingstall og hvem omfattes?

Et delingstall er en beregning av forventet gjenværende levealder. Det året du fyller 61 år får du oppgitt dine delingstall. Du vil få ett tall per år fra du fyller 62 til 75 år. Din årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet.

Delingstallet vil være lavere jo lenger du venter med å ta ut pensjon - dette for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Etter hvert som gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, øker også delingstallene.

Les mer om delingstall her:

Kan jeg ta ut tjenestepensjon samtidig som jeg fortsetter å arbeide?

Regelverket for private tjenestepensjoner er under utforming, men vi tror det blir slik at private tjenestepensjoner kan tas ut helt (100 %) mellom 62 og 75 år. Du kan også ta delvis uttak (<100 %), under gitte forutsetninger knyttet til størrelsen på årlig pensjon og type produkt.
Du kan kombinere arbeid og pensjon fra 2011. Det betyr at det er mulig å ta ut pensjon samtidig som du fortsetter å arbeide. Husk at jo lenger du venter med pensjonsuttaket, jo høyere blir din årlige pensjonsutbetaling. Videre arbeid og omfanget av dette er en sak mellom deg og din arbeidsgiver.

Har alle tjenestepensjon fra arbeidsgiver?

Ja, loven setter minstekrav til tjenestepensjoner i arbeidsforhold, og innebærer at arbeidsgivere må ha en pensjonsordning. Sparebeløpet i en innskuddsbasert pensjonsordning skal utgjøre minst 2 prosent av lønn mellom 1 G (72 881 kr.) og 12 G (875 752 kr).

Egen sparing

Kan jeg spare til pensjon selv?

Ja, du kan for eksempel spare i pensjonsfond. Det er en tryggere spareform enn rene aksjefond for en god og langsiktig avkastning. Aksjeandelen trappes ned i fondet mot det året du skal ha utbetaling for å unngå store verdisvingninger når utbetalingsstart nærmer seg.

Pengene dine er ikke bundet og du kan ta dem ut når du måtte ønske. Pensjonsfondene heter Storebrand Spar 2020, Spar 2030 og Spar 2040.

Snart pensjonist?

Fleksibel pensjonsalder?

Du kan ta ut pensjon fra 62 år samtidig som du kan jobbe og ha videre opptjening av pensjon samtidig (unntak for offentlig tjenestepensjon).
Opptjening av privat tjenestepensjon blir i hovedsak som før, men du vil nå kunne tjene opp pensjon også etter fylte 67 år. Dette vil øke din årlige pensjon.
Det vil bli innført levealdersjustering for folketrygd og AFP, som også gjør at det lønner seg å arbeide lenger.
For deg som har offentlig tjenestepensjonsordning blir det ikke store endringer. * Hvis du står i arbeid og utsetter pensjonsuttaket, vil det øke din årlige pensjon.

For deg som er født i 1953 eller tidligere?

Du som er født i 1953 eller tidligere vil fremdeles ha opptjening i dagens folketrygdmodell.

Se www.nav.no/pensjon

Være ekstra oppmerksom om du er født i 1944 og til og med 1948?

Når det gjelder AFP må du som er født fra og med 1944 og til og med november 1948 passe ekstra godt på i 2010. Om du har rett til AFP kan du i 2010 velge om du vil ta ut AFP etter gammel eller ny ordning. Venter du til 2011 får du AFP etter ny ordning.

Mer om dette på www.nyafp.no

Logg inn

Bedriftsportalen

Logg inn

Ny bruker »

Nettbank bedrift

Logg inn

Kontakt oss

08880
E-post

Kundesenteret

Informasjon om behandling av personopplysninger Slik jobber vi med bærekraft