svar: Pensjon kommer fra tre kilder: Folketrygden, tjenestepensjon og privat sparing.

• Folketrygden er alderspensjonen som alle nordmenn har krav på.
• Tjenestepensjon er pensjon som arbeidsgiveren din har spart for deg.
• Privat sparing er alt du har av oppsparte penger, aksjer og fond. I tillegg består privat sparing av hus, hytte, bil og så videre, men husk at du fortsatt skal ha et sted å bo og feriere etter at du har blitt pensjonist. Du må selv vurdere om dette skal være en del av sparingen din.

svar: Folketrygden gir rett til alderspensjon og ytelser ved sykdom og uførhet. Folketrygden dekker også utgifter til legemidler og medisinsk behandling. Alderspensjon fra folketrygden tjenes opp gjennom arbeidsinntekt, men alle er sikret en minstepensjon. Folketrygden i Norge fungerer slik at det er dagens yrkesaktive som gjennom skatt og folketrygdavgifter finansierer pensjonene til dagens pensjonister.

svar: Tjenestepensjon er den delen av pensjonen som arbeidsgiveren din finansierer. Har du hatt flere arbeidsforhold, vil det du har tjent opp hos tidligere arbeidsgivere være representert ved fripoliser. Les mer om fripoliser

svar: AFP står for avtalefestet pensjon og er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. AFP gir i dag mulighet til å gå av fra 62 år for arbeidstakere som er omfattet av ordningene.

Når fleksibel pensjonsalder innføres for alle i folketrygden i 2011, vil AFP endres slik at den i privat sektor i stedet gir et livsvarig tillegg til utbetalingene fra folketrygden. I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt.

svar: Det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist og derfor også færre som kan betale for pensjonistene. I 2050 vil det være omtrent halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som da folketrygden ble innført i 1967. Også andre utviklingstrekk i samfunnet øker behovet for en pensjonsreform:

• Pensjonsalderen har gått ned - flere går av med pensjon tidligere.
• Andelen av befolkningen som tar høyere utdanning har økt - dette medfører færre år som skattebetalere.
• Andelen kvinner som er yrkesaktive har økt, dermed er det flere som opparbeider seg pensjonsrettigheter fra folketrygden.
• Levealderen har økt - det medfører flere år som pensjonsmottaker.

svar: Når pensjonsreformen trer i kraft fra januar 2011 får alle muligheten til å velge sin egen pensjonsalder mellom 62 og 75 år. Det betyr at seks årskull, de som er født fra 1944 til 1949, kan velge å ta ut pensjon i 2011.

• De nye reglene for fleksibelt uttak av alderspensjon gjelder alle som er født i 1949 og tidligere fra 2011.
• Det er likevel bare de som er født i 1953 eller senere som vil tjene opp pensjon etter de nye reglene.
• Personer født i 1963 og senere vil bare tjene opp pensjon etter det nye regelverket.
• Overgangen mellom gammelt og nytt regelverk vil skje gradvis for årskullene født mellom 1953 og 1963.

Det er ventet at myndighetene også vil legge til rette for fleksibelt uttak av tjenestepensjon, men regelverket på dette området vil ikke bli klart før i løpet av neste år.

svar: Pensjonsreformen trer i kraft i januar 2011 og gir mulighet til fleksibelt uttak av pensjon for alle fra fylte 62 år. Hvor mye du vil påvirkes av endringene i opptjeningsreglene avhenger av når du er født.

svar: For hvert år du har hatt inntektsgivende arbeid fra du er 13 år settes det av en gitt prosentandel av lønnen din på din pensjonskonto. Du får pensjonsopptjening for inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (ca 517 000 kroner). Når du fyller 61 år blir du tildelt ditt sett med delingstall, ett tall per år fra du er 62 til 75 år.

Den årlige pensjonen din regnes ut ved å dele beløpet på pensjonskontoen din med delingstallet som gir uttrykk for forventet gjenstående levealder for ditt årskull fra det tidspunktet du velger å ta ut pensjon.

Med andre ord:
De pensjonsrettighetene du har tjent opp fordeles på det antall år ditt årskull er forventet å leve fra du tar ut pensjon. Du vil uansett få utbetalt dette pensjonsbeløpet så lenge du lever.

svar: Nei. Du får også pensjonsopptjening for å være:

• i førstegangstjeneste
• hjemme med barn opp til skolealder eller pleier syke, eldre og funksjonshemmede
• arbeidsledig såfremt du mottar dagpenger

svar: Din pensjon under opptjening skal hvert år reguleres i takt med lønnsveksten. Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten minus en faktor på 0,75 prosent. Hvis lønnsveksten er 4 prosent, vil pensjoner under utbetaling altså reguleres med 3,25 prosent.

Grunnbeløpet (G) i folketrygden fastsettes formelt av Stortinget en gang i året. Dette beløpet brukes til å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.

svar: Flertallet av arbeidstagerne har uføreforsikring via jobben, men slettes ikke alle. Anslagsvis en halv million yrkesaktive nordmenn er uten uføredekning i dag - verken på jobb eller privat. Personene finnes først og fremst blant de 700 000 arbeidstakerne som fikk avtale om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006.

9 av 10 arbeidsgivere tegnet nemlig minimumsordninger i OTP som bare inneholder alderspensjon og premiefritak ved uførhet, ikke uføredekning/uføreforsikring. Alle ansatte i offentlig sektor, og de fleste ansatte i private bedrifter med ytelsesordninger, har uføredekning som en del av pensjonsavtalen.

svar: Privat sektor: I hovedtariffoppgjøret i privat sektor i 2008 ble man enige om at AFP ikke lenger skal være en ordning for tidligpensjon. Den nye AFP-en fra 2011 skal være en tilleggspensjon fra 62 år som fordeles utover en livsvarig utbetaling. Kravet for å få utbetalt AFP er at du jobber i en AFP-bedrift når du går av, og at du har vært ansatt i en AFP-bedrift 7 av de siste 9 årene før du går av. En er ikke nødt til å pensjonere seg før 67 år. Tillegget øker med senere uttak, gis livet ut og kan fritt kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden.

Offentlig sektor: Når det gjelder offentlig sektor, vil AFP imidlertid fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt som overstiger 15.000 kroner. De nye reglene fra 2011 om fleksibel pensjonsalder i folketrygden gjelder også offentlig ansatte. Regelen om avkortning mot arbeidsinntekt ved uttak av AFP, vil imidlertid gjøre det vanskelig for offentlig ansatte å kombinere arbeid, pensjonsuttak og AFP for personer i alderen 62 til 67 år.

svar: Alle i offentlig sektor samt ansatte i privat sektor i bedrifter med tariffavtale der AFP (avtalefestet pensjon) inngår, har mulighet til å gå av med AFP ved fylte 62 år. I disse bedriftene vil samtlige ansatte – organiserte og uorganiserte – være omfattet av AFP-ordningen. Mellom 60 og 70 prosent av arbeidsstyrken omfattes av AFP, ifølge beregninger fra FAFO. Det betyr at mellom 750 000 og 1 million arbeidstagere ikke omfattes av AFP.

Les mer om AFP hos NAV

svar: OTP betyr obligatorisk tjenestepensjon og ble innført i 2006. Ordningen betyr at alle har en tjenestepensjon. Lovens minstekrav til nivå er innbetaling lik 2 % av lønn over 1 G.

De fleste i privat sektor fikk innført OTP i 2006. Dette er en ordning hvor arbeidsgiver er pålagt å spare 2% av den enkeltes lønn over 1G.

svar: Jeg går ut fra at dette gjelder LO og NHO sin AFP-ordning. For å kunne ta ut AFP, må du på uttakstidspunktet være ansatt i en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen. Bedriften må ha vært tilknyttet AFP i minst to år.

Den ansatte må ha arbeidet i bedriften de siste tre årene, eller har vært tilsluttet AFP-ordningen de siste fem årene. Den ansatte må også ha hatt minst 10 år med pensjonsopptjening i folketrygden fra det året han fylte 50 år.

Du kan finne mer informasjon på hjemmesidene til LO og NHOs AFP-ordning:
http://www.lo-nho-ordningene.no/afp/index.aspx?cat=1560&id=1313

svar: Fødselspenger regnes som pensjonsgivende inntekt.