Pensjonsopplysningen
Du mangler Flash-avspiller
For å få fullt utbytte av Pensjonsopplysningen trenger du Flash installert i nettleseren din. Det får du ved å klikke på knappen under.
For å
< Tilbake til kategorier
Sparing til pensjon
Hva brukere synes om vårt svar
Hva er endringene i folketrygden?
svar:
Det er tre viktige endringer i folketrygden:
- Du vil få pensjonsopptjening for alle år du jobber, mot dagens system med maks 40 års år med opptjening og kun de 20 beste årene som teller. Den nye alleårsregelen innføres for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid.
- Det innføres fleksibel pensjonsalder. Du kan velge å gå av fra du er 62 til 75 år. Du kan i tillegg velge hvor mye pensjon du vil ta ut fra 0 til 100 prosent. Pensjonsuttaket avhenger med andre ord ikke av stillingsprosenten din – du kan jobbe fulltid og samtidig starte uttak av pensjon. Fleksibiliteten innføres for at de som ønsker det skal ha muligheten til å gå av helt eller delvis. Men jo tidligere du går av, jo mindre får du i pensjon hvert år. Pensjonerer du deg allerede som 62-åring, må din totale pensjon fordeles over flere leveår.
- Utbetalingene skal levealderjusteres. For at systemet skal være økonomisk bærekraftig over tid skal pensjonene per årskull justeres ned hvis folk lever lenger.
Hva synes du om svaret?
iframe med kommentarer 222
Hva skjer med privat tjenestepensjon?
svar:
Regelverket for private tjenestepensjonsordninger må tilpasses pensjonsreformen. Arbeidet med å utrede konsekvensene og regelendringene på tjenestepensjonsområdet har startet, og det nye regelverket på dette området vil trolig bli klart i løpet av 2010.
Det er ventet at myndighetene vil innføre adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon etter samme prinsipper som for folketrygden.
Det er ventet at myndighetene vil innføre adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon etter samme prinsipper som for folketrygden.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?
svar:
Offentlig tjenestepensjon var det store temaet for lønnsoppgjøret 2009. Etter lange forhandlinger kom partene frem til et kompromiss, som i hovedsak var at dagens system videreføres med mindre endringer. Blant disse er tilpasning til ny folketrygd og at levealdersjustering innføres på sikt.
Departementet jobber nå med et forslag til nytt lovverk, før Stortinget vedtar ny lov sannsynligvis mot slutten av 2009.
Departementet jobber nå med et forslag til nytt lovverk, før Stortinget vedtar ny lov sannsynligvis mot slutten av 2009.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Hvordan påvirkes AFP av endringene?
svar:
Når den nye folketrygden gir alle adgang til å ta ut pensjon fra 62 år, må AFP-ordningen endres.
Partene i privat sektor ble i 2008 enige om å endre AFP fra en tidligpensjonsordning, til en tilleggspensjon som man kan ta ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som folketrygden, og som gir livsvarige utbetalinger.
I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt. Forutsetningen for å kunne ta ut AFP er at man arbeider i en bedrift som er med i ordningen når man tar ut pensjon, og at man har arbeidet i en slik bedrift syv av de siste ni årene før uttak.
Partene i privat sektor ble i 2008 enige om å endre AFP fra en tidligpensjonsordning, til en tilleggspensjon som man kan ta ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipper som folketrygden, og som gir livsvarige utbetalinger.
I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt. Forutsetningen for å kunne ta ut AFP er at man arbeider i en bedrift som er med i ordningen når man tar ut pensjon, og at man har arbeidet i en slik bedrift syv av de siste ni årene før uttak.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Skjer det noe med privat pensjonssparing?
svar:
Foreløpig har det ikke skjedd noe med regelverket for privat pensjonssparing, annet enn at det har blitt lettere å samle fripoliser (pensjonssparing fra tidligere arbeidsforhold). Her kan du samle alle dine fripoliser hos Storebrand.
Den eneste private pensjonssparingen med skattefordel er IPS (individuell pensjonssparing). Les mer eller start en IPS-avtale.
Den eneste private pensjonssparingen med skattefordel er IPS (individuell pensjonssparing). Les mer eller start en IPS-avtale.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Hvor mye utgjør pensjonen fra folketrygden?
svar:
Størrelsen på pensjonsutbetalingen fra folketrygden avhenger av hva du tjener, hvor mange år du har hatt inntekt og når du velger å gå av som pensjonist.
En tommelfingerregel for gjennomsnittsinntekter - rundt 400.000 kroner - er at pensjonen fra folketrygden utgjør omtrent halvparten av tidligere lønn. Tjener du mer enn snittet, blir inntektsfallet enda sterkere. Tjener du mindre, blir inntektsfallet noe mindre.
Les mer om beregning av alderspensjon fra folketrygden hos NAV, eller sjekk ut vår pensjonskalkulator.
En tommelfingerregel for gjennomsnittsinntekter - rundt 400.000 kroner - er at pensjonen fra folketrygden utgjør omtrent halvparten av tidligere lønn. Tjener du mer enn snittet, blir inntektsfallet enda sterkere. Tjener du mindre, blir inntektsfallet noe mindre.
Les mer om beregning av alderspensjon fra folketrygden hos NAV, eller sjekk ut vår pensjonskalkulator.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Har alle tjenestepensjon fra arbeidsgiver?
svar:
Ja, loven setter minstekrav til tjenestepensjoner i arbeidsforhold, og innebærer at arbeidsgivere må ha en pensjonsordning. Sparebeløpet i en innskuddsbasert pensjonsordning skal lønninger utgjøre minst 2 prosent av lønn mellom 1 G (72 881 kr.) og 12 G (875 752 kr).
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Hvilke typer tjenestepensjonsordninger finnes?
svar:
Man kan dele tjenestepensjonsordningene inn i to hovedkategorier avhengig av hvem arbeidsgiveren din er – offentlig eller privat.
Jobber du i offentlig sektor (stat eller kommune) som ca. 800 000 av landets arbeidstakere gjør, har du en pensjonsordning som gir rett til 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening.
Jobber du i privat sektor har du enten en ytelsesordning eller en innskuddsbasert ordning.
Jobber du i offentlig sektor (stat eller kommune) som ca. 800 000 av landets arbeidstakere gjør, har du en pensjonsordning som gir rett til 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening.
Jobber du i privat sektor har du enten en ytelsesordning eller en innskuddsbasert ordning.
- Ytelsesbasert tjenestepensjon (som ca. 460 000 arbeidstakere har) tar sikte på å gi deg en gitt andel av sluttlønn i pensjon, f.eks. 65 prosent.
- Innskuddsbaserte ordninger er det andre alternativet, og i dag er det ca. 900 000 arbeidstakere med slike ordninger. Her er innskuddet kjent, mens utbetalingen avhenger av innskutt beløp og avkastning i spareperioden.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Kan jeg spare til pensjon selv?
svar:
Ja, du kan for eksempel spare i IPS (individuell pensjonssparing). Det er en langsiktig spareavtale hvor du sparer til egen pensjon med inntil 15 000 kroner i året. Da får du 28 prosent (inntil kr. 4200,-) av sparebeløpet i skattefradrag. Husk bare på at sparepengene er bundet frem til pensjonsalder, i dag 67 år, og utbetales månedlig over minimum 10 år.
Hva synes du om svaret?
Hovrfor ikke anbefale garantert sparing istedet for IPS?
IPS kan få reglene sine endret, akkurat som IPA, og ikke nødvendigvis bli noe særlig godt produkt. IPS er jo bare en "nedgradert" utgave av IPA.
I en garantert sparing har man jo også ikke pengene helt låst til pensjon, så de kan brukes i krisetilfelle. 100% sikkerhet for pengene er det også, og man kan spare mye mer enn kr.15.000,- per år.
For mange blir en spareavtale på kr.15.000,- i året litt lite for og dekke opp inntektsforskjellen ved pensjonsalder.
iframe med kommentarer 222
Hva er en fripolise?
svar:
En fripolise er fullt betalt pensjonsrettigheter du har fått med fra et tidligere arbeidsforhold, eller dersom din arbeidsgiver har endret pensjonsordning for de ansatte.
Det vanlige er å være sikret:
I de fleste årene oppnår vi en avkastning som er høyere enn den garanterte renten. Dette kalles overskudd, og kan brukes til å øke den fremtidige pensjonsutbetalingen. Lave kostnader og stort overskudd er nøkkelen til økt pensjon.
Les mer om fripoliser
Det vanlige er å være sikret:
- livsvarig årlig alderspensjon fra fylte 67 år
- årlig uførepensjon hvis du blir varig arbeidsufør før fylte 67 år
- årlig etterlattepensjon til ektefelle/samboer og/eller barn hvis du dør
- garantert rente hvert år
I de fleste årene oppnår vi en avkastning som er høyere enn den garanterte renten. Dette kalles overskudd, og kan brukes til å øke den fremtidige pensjonsutbetalingen. Lave kostnader og stort overskudd er nøkkelen til økt pensjon.
Les mer om fripoliser
Hva synes du om svaret?
Vil det bli mulighet til å ta ut pensjon fra fripolise fra 62 år ? Siden folketrygden endres, burde det vært logisk at det kom en tilsvarende endring for fripoliser
iframe med kommentarer 222
Hva skjer med pensjonen ved dødsfall?
svar:
Folketrygden:
Dine pensjonsrettigheter blir ikke overført til dine etterlatte, men din eventuelle gjenlevende ektefelle kan få en viss gjenlevendepensjon. Les mer på NAV.no
Barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldrene vil få en viss barnepensjon, som skal sikre barnet inntekt til livsopphold. Les mer på NAV.no
Tjenestepensjon:
For tjenestepensjon i offentlig og privat sektor er det pensjonsavtalen til arbeidsgiveren som regulerer eventuell utbetaling av etterlattepensjon og barnepensjon. Her er det ulike ordninger og dekninger.
Dine pensjonsrettigheter blir ikke overført til dine etterlatte, men din eventuelle gjenlevende ektefelle kan få en viss gjenlevendepensjon. Les mer på NAV.no
Barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldrene vil få en viss barnepensjon, som skal sikre barnet inntekt til livsopphold. Les mer på NAV.no
Tjenestepensjon:
For tjenestepensjon i offentlig og privat sektor er det pensjonsavtalen til arbeidsgiveren som regulerer eventuell utbetaling av etterlattepensjon og barnepensjon. Her er det ulike ordninger og dekninger.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Jeg begynte å jobbe i 1977 og er født i 1948. Hvis jeg skulle gå av i 2011 hva taper jeg på det kontra å stå i arbeid til 67 år? Jeg har i dag en årlig lønn på 620 000 kr.
svar:
Jeg kan ikke ut fra disse opplysningene si hva din pensjon fra folketrygden kommer til å bli. Vi kan likevel, ut fra de såkalte forholdstallene som brukes til å beregne hvor mye pensjon man kan ta ut ved ulike avgangsalder, si at for ditt årskull vil pensjonen ved uttak i 2011 utgjøre ca 80 prosent av den pensjonen du ville fått om du ventet med å ta den ut til du fyller 67 år.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Under "Opptjening av folketrygd"skriver dere at opptjeningen skjer med en viss prosetnandel av lønn, men hvilken prosentandel er dette?
svar:
Du tjener opp pensjon med 18,1 prosent av inntekt inntil 7,1 G (ca. 517 000 kr) hvert år. Summen av dette utgjør din pensjonsbeholdning. Når du tar ut pensjon fordeles denne beholdningen på forventet gjenstående levealder for ditt årskull (delingstall).
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
Hvor stor avkastning kan man regne med på den oppsparte/opptjente pensjonen som settes av hvert år med 18.1% opptil maks 7,1 G? Avkastningen på opptjent pensjon vil ha veldig mye å si når man f.eks. snakker om 40 år med en lønn f.eks. på 500.000 kr.
svar:
Pensjonsrettigheter under opptjening skal reguleres i takt med lønnsutviklingen i samfunnet.
Hva synes du om svaret?
Foreløpig ingen kommentarer
.....
iframe med kommentarer 222
I dagens system er det kun de 20 beste
av maksimalt 40 år med opptjening som teller.
I ny folketrygd vil du kan du tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år. Inntekt opp til 7,1 G (tilsvarer kr 517 455 kr) blir pensjonsgivende, og du tjener opp en pensjonsrettighet hvert år på 18, 1 prosent av pensjonsgivende inntekt.
Du kan også tjene opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonsrettigheter som er under opptjening skal reguleres i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.
I ny folketrygd
Med ny folketrygd fra 1. januar 2011 vil du få pensjonsopptjening for alle år du jobber. Den nye alleårsregelen innføres for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid.I ny folketrygd vil du kan du tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år. Inntekt opp til 7,1 G (tilsvarer kr 517 455 kr) blir pensjonsgivende, og du tjener opp en pensjonsrettighet hvert år på 18, 1 prosent av pensjonsgivende inntekt.
Du kan også tjene opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonsrettigheter som er under opptjening skal reguleres i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.
I dagens system er det kun de som jobber
i en bedrift med AFP, som kan gå av fra 62 år. Pensjon fra folketrygden
kan du ellers først ta ut fra fylte 67 år.
Det blir mulig å ta ut pensjon fra du fyller 62 år i folketrygden, men den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut. Det skyldes delvis at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på færre år dersom du venter med å ta den ut (forventet gjenstående levealder for ditt årskull), og delvis at du fortsetter å tjene opp pensjon når du arbeider lenger.
Stortinget vil i 2010 beslutte om tilsvarende fleksibilitet i uttak og mulighet for arbeid ved siden av også skal gjelde for tjenestepensjonen.
For mange vil det være aktuelt å trappe ned gradvis fordi du kan kompensere inntektstapet ved å ta ut pensjonen gradvis.
I ny folketrygd
Pensjonsreformen som innføres fra 2011 får betydning for hvordan pensjon tjenes opp og kan tas ut i folketrygden. Den aller viktigste endringen er at det blir fleksibelt uttak av alderspensjon Du kan selv velge når du vil ta ut pensjon, og om du vil ta pensjon helt eller delvis.Det blir mulig å ta ut pensjon fra du fyller 62 år i folketrygden, men den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut. Det skyldes delvis at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på færre år dersom du venter med å ta den ut (forventet gjenstående levealder for ditt årskull), og delvis at du fortsetter å tjene opp pensjon når du arbeider lenger.
Kan kombinere pensjon og arbeid
I dagens system er det strenge regler for avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt. Det nye pensjonssystemet er også mer fleksibelt på dette området ved at du kan kombinere arbeid og pensjon fritt. Du kan altså jobb og tjene så mye du vil i tillegg til pensjon fra folketrygden eller AFP.Stortinget vil i 2010 beslutte om tilsvarende fleksibilitet i uttak og mulighet for arbeid ved siden av også skal gjelde for tjenestepensjonen.
For mange vil det være aktuelt å trappe ned gradvis fordi du kan kompensere inntektstapet ved å ta ut pensjonen gradvis.
Din pensjonsutbetaling er individuell
og påvirkes av opptjening i folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver
og egen sparing.
Stortinget vil i 2010 beslutte om tilsvarende fleksibilitet også skal gjelde for tjenestepensjonen.
I ny folketrygd
Fra 2011 vil det være mulig å ta ut pensjonen delvis, innenfor intervallene 0, 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. Denne prosentsatsen kan du endre en gang i året. Pensjonsuttak og stillingsprosent vil i nytt system være frikoblet fra hverandre. Du kan med ord velge å stå i en fulltidsstilling samtidig som de tar ut full pensjon.Stortinget vil i 2010 beslutte om tilsvarende fleksibilitet også skal gjelde for tjenestepensjonen.
Foreløpig ingen kommentarer
.....
Hilsen Storebrand