Pensjonsopplysningen
Du mangler Flash-avspiller
For å få fullt utbytte av Pensjonsopplysningen trenger du Flash installert i nettleseren din. Det får du ved å klikke på knappen under.
Pensjon på 1-2-3
Hva er pensjon?
svar: Pensjon kommer fra tre kilder: Folketrygden,
tjenestepensjon og privat sparing.
- Folketrygden er alderspensjonen som alle nordmenn har krav på.
- Tjenestepensjon er pensjon som arbeidsgiveren din har spart for deg.
- Privat sparing er alt du har av oppsparte penger, aksjer og fond. I tillegg består privat sparing av hus, hytte, bil og så videre, men husk at du fortsatt skal ha et sted å bo og feriere etter at du har blitt pensjonist. Du må selv vurdere om dette skal være en del av sparingen din.
Hvorfor trenger vi en pensjonsreform?
svar: Det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist
og derfor også færre som kan betale for pensjonistene. I 2050 vil det være
omtrent halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som da folketrygden
ble innført i 1967. Også andre utviklingstrekk i samfunnet øker behovet
for en pensjonsreform:
- Pensjonsalderen har gått ned - flere går av med pensjon tidligere.
- Andelen av befolkningen som tar høyere utdanning har økt - dette medfører færre år som skattebetalere.
- Andelen høytlønnede har økt - dermed er det flere som opparbeider seg pensjonsrettigheter fra folketrygden.
- Levealderen har økt - det medfører flere år som pensjonsmottaker.
Foreløpig ingen kommentarer
Når kommer pensjonsreformen?
svar: Pensjonsreformen trer i kraft i januar
2011. Pensjonsreformen gjør det mulig å ta ut pensjon fra 62 år, men den
årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. Pensjon kan
tas ut helt eller delvis, og fritt kombineres med arbeidsinntekt.. Det
innføres nye opptjeningsregler. Hvor mye du vil påvirkes av endringene
i opptjeningsreglene avhenger av når du er født.
Foreløpig ingen kommentarer
Må jeg være i lønnet arbeid for å få opptjening?
svar: Hovedregelen er at pensjon tjenes opp når
du er i arbeid. I tjenestepensjonsordningen får du opptjening for lønn
opp til ca. 875.000 kroner (12G) mens tilsvarende grense i folketrygden
ligger i overkant av 515.000 kroner (7,1G).
Du får også pensjonsopptjening i folketrygden når du:
Du får også pensjonsopptjening i folketrygden når du:
- Er inne til førstegangstjeneste i militæret
- Er hjemme med barn opp til skolealder eller pleier syke, eldre og funksjonshemmede
- Er arbeidsledig, såfremt du mottar dagpenger
Foreløpig ingen kommentarer
Hvem omfattes av endringene i pensjonsreformen?
svar: Når pensjonsreformen trer i kraft fra januar
2011 får alle muligheten til å velge sin egen pensjonsalder mellom 62 og
75 år. Det betyr at seks årskull, de som er født fra 1944 til 1949, kan
velge å ta ut pensjon fra folketrygd og AFP i 2011. Det er ventet at myndighetene
også vil legge til rette for fleksibelt uttak av tjenestepensjon. Regelverk
på dette området forventes vedtatt i løpet av 2010. Vil du vite mer, kan
du prøve vår guide til pensjonsreformen som du finner til høyre: ”Hva
betyr pensjonsreformen for deg”
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er folketrygden?
svar: Folketrygden gir rett til alderspensjon
og ytelser ved sykdom og uførhet. Folketrygden dekker også utgifter til
legemidler og medisinsk behandling. Alderspensjon fra folketrygden tjenes
opp gjennom arbeidsinntekt, men alle er sikret en minstepensjon (garantipensjon
fra 2011). Folketrygden i Norge finansieres ved at skatter og avgifter
finansierer de løpende pensjonsutbetalingene over statsbudsjettet.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er ny alderspensjon i folketrygden?
svar: Ny alderspensjon i folketrygden innføres
1. januar 2011. Enkelte av endringene berører også nåværende alderspensjonister,
men reformen har størst betydning for personer født i 1944 og senere.Enkelt
sagt omfatter endringene:
Opptjening.
Etter gamle regler er det de 20 årene med høyest inntekt som bestemmer hvor stor pensjonen blir. Etter nye regler skal alle år med inntekt telle (fra besteårsregel til alleårsopptjening).
Uttak.
Fra 2011 kan pensjon tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen medfører at du får høyere årlig pensjon jo lenger du venter med å ta ut pensjon. Hvis levealderen i befolkningen øker må du regne med å arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon.
Regulering.
I dag reguleres pensjoner under utbetaling i takt med lønnsveksten i samfunnet. Etter nye regler skal pensjoner under ubetaling reguleres med lønnsvekst minus en fast faktor på 0,75 %.
Slik treffes du av punktene over:
For mer informasjon, se www.nav.no/pensjon
Opptjening.
Etter gamle regler er det de 20 årene med høyest inntekt som bestemmer hvor stor pensjonen blir. Etter nye regler skal alle år med inntekt telle (fra besteårsregel til alleårsopptjening).
Uttak.
Fra 2011 kan pensjon tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen medfører at du får høyere årlig pensjon jo lenger du venter med å ta ut pensjon. Hvis levealderen i befolkningen øker må du regne med å arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon.
Regulering.
I dag reguleres pensjoner under utbetaling i takt med lønnsveksten i samfunnet. Etter nye regler skal pensjoner under ubetaling reguleres med lønnsvekst minus en fast faktor på 0,75 %.
Slik treffes du av punktene over:
- Født i 1942 eller før: De nye reglene for regulering av alderspensjon gjelder også for deg.
- Født i 1943 eller senere: Du kan velge fleksibelt å ta ut folketrygd fra 62 år forutsatt tilstrekkelig opptjening.
- Født i 1954 til og med 1962: Du kan velge fleksibelt å ta ut folketrygd fra 62 år forutsatt tilstrekkelig opptjening. Alderspensjonen din vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening
- Født i 1963 eller senere: De nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon gjelder for deg
For mer informasjon, se www.nav.no/pensjon
Foreløpig ingen kommentarer
Hvordan reguleres pensjonen fra folketrygden?
svar: Din pensjon under opptjening skal hvert
år reguleres i takt med lønnsveksten. Pensjoner under utbetaling reguleres
med lønnsveksten minus en faktor på 0,75 prosent. Hvis lønnsveksten er
4 prosent, vil pensjoner under utbetaling altså reguleres med 3,25 prosent.
Grunnbeløpet (G) i folketrygden vedtas av Stortinget en gang i året. Dette beløpet brukes til å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.
Grunnbeløpet (G) i folketrygden vedtas av Stortinget en gang i året. Dette beløpet brukes til å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er AFP?
svar: AFP står for avtalefestet pensjon og er
en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO
ved lønnsoppgjøret i 1988. AFP gir i dag mulighet til å gå av fra 62 år
for arbeidstakere som er omfattet av ordningene.
Når fleksibel pensjonsalder innføres for alle i 2011, vil AFP endres slik at den i privat sektor i stedet gir et livsvarig tillegg til utbetalingene fra folketrygden. I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt.
Ikke alle arbeidstakere i privat sektor har AFP. For å få AFP, må du dessuten være ansatt i en AFP bedrift en tid før og helt frem til pensjonering. Du opparbeider ingen rettigheter til AFP slik du gjør i andre pensjonsordninger, og derfor bør ikke alle ta hensyn til AFP når de planlegger sin pensjonsøkonomi.
Når fleksibel pensjonsalder innføres for alle i 2011, vil AFP endres slik at den i privat sektor i stedet gir et livsvarig tillegg til utbetalingene fra folketrygden. I offentlig sektor vil AFP fortsatt være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt.
Ikke alle arbeidstakere i privat sektor har AFP. For å få AFP, må du dessuten være ansatt i en AFP bedrift en tid før og helt frem til pensjonering. Du opparbeider ingen rettigheter til AFP slik du gjør i andre pensjonsordninger, og derfor bør ikke alle ta hensyn til AFP når de planlegger sin pensjonsøkonomi.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva skjer med prinsippene for ny AFP i privat sektor?
svar: Den nye AFP-ordningen i privat sektor
blir fra 2011 en tilleggspensjon fra 62 år som utbetales livsvarig. Kravet
for å få utbetalt AFP er at du jobber i en AFP-bedrift når du går av, og
at du har vært ansatt i en AFP-bedrift 7 av de siste 9 årene før du går
av. AFP uttaket kan utsettes. På samme måte som for annen alderspensjon
øker den årlige pensjonen ved senere uttak. AFP i privat sektorkan fritt
kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden.
Er du født i 1943 eller tidligere, berøres du ikke av endringene. Er du født fra og med 1944 til og med november 1948 kan du (om du oppfyller vilkårene i ordningene) velge mellom å ta ut dagens AFP senest 1. desember 2010, eller å ta ut ny AFP fra 1. januar 2011 eller senere. Vær oppmerksom på at har dersom du velger dagens AFP har du ikke samme mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen som ny AFP. Er du født i desember 1948 eller senere kan du bare ta ut ny AFP.
Ansatte med AFP i privat sektor, som tidligere har arbeidet i det offentlige, bør kjenne til at privat AFP samordnes med offentlig tjenestepensjon.
For mer informasjon, se www.nyafp.no.
Er du født i 1943 eller tidligere, berøres du ikke av endringene. Er du født fra og med 1944 til og med november 1948 kan du (om du oppfyller vilkårene i ordningene) velge mellom å ta ut dagens AFP senest 1. desember 2010, eller å ta ut ny AFP fra 1. januar 2011 eller senere. Vær oppmerksom på at har dersom du velger dagens AFP har du ikke samme mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen som ny AFP. Er du født i desember 1948 eller senere kan du bare ta ut ny AFP.
Ansatte med AFP i privat sektor, som tidligere har arbeidet i det offentlige, bør kjenne til at privat AFP samordnes med offentlig tjenestepensjon.
For mer informasjon, se www.nyafp.no.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva skjer med AFP i offentlig sektor?
svar: I offentlig sektor, vil AFP fortsatt
være en tidligpensjonsordning, med regler for avkortning mot arbeidsinntekt
som overstiger 15.000 kroner. De nye reglene fra 2011 om fleksibel pensjonsalder
i folketrygden gjelder også offentlig ansatte, men disse kan ikke ta ut
folketrygd og AFP fra offentlig sektor samtidig. Regelen om avkortning
mot arbeidsinntekt ved uttak av AFP, vil gjøre det vanskelig for offentlig
ansatte å kombinere arbeid og pensjon i alderen 62 til 67 år.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er tjenestepensjon?
svar: Tjenestepensjon er den delen av pensjonen
som arbeidsgiveren din finansierer. Du kan også ha pensjonsrettigheter
fra tidligere arbeidsforhold i form av fripoliser (fra ytelsesbasert tjenestepensjon
i privat sektor), pensjonskapitalbevis (fra innskuddsbasert tjenestepensjon
i privat sektor) eller oppsatt rettighet (fra offentlig tjenestepensjonsordning).
Les mer
om fripoliser og pensjonskapitalbevis
Foreløpig ingen kommentarer
Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?
svar: Offentlig tjenestepensjon var det store
temaet for lønnsoppgjøret 2009. Etter lange forhandlinger kom partene frem
til et kompromiss, som i hovedsak var at dagens system videreføres med
mindre endringer. Blant disse er tilpasning til ny folketrygd og at levealdersjustering
innføres på sikt.
Departementet har la i mars 2010 fram et forslag til nytt lovverk i tråd med dette.
Departementet har la i mars 2010 fram et forslag til nytt lovverk i tråd med dette.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva skjer med privat tjenestepensjon?
svar: Regelverket for private tjenestepensjonsordninger
må tilpasses pensjonsreformen. Arbeidet med å utrede konsekvensene og regelendringene
på tjenestepensjonsområdet er i gang, og det nye regelverket på dette området
vil trolig bli vedtatt av Stortinget mot slutten av 2010.
Det er ventet at myndighetene vil innføre adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon etter samme prinsipper som for folketrygden. Les mer om dette under "Uttak"
Det er ventet at myndighetene vil innføre adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon etter samme prinsipper som for folketrygden. Les mer om dette under "Uttak"
Foreløpig ingen kommentarer
Har alle uføre uføreforsikring (uførepensjon)?
svar: En del arbeidstakere har uføreforsikring
betalt av arbeidsgiver, men slettes ikke alle. Anslagsvis en halv
million yrkesaktive nordmenn er uten uføredekning utover folketrygden -
verken på jobb eller privat. Disse finnes først og fremst blant de 700
000 arbeidstakerne som fikk avtale om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
i 2006.
De fleste OTP-ordningene inneholder bare alderspensjon og innskuddsfritak ved uførhet, ikke uføredekning/uføreforsikring. Alle ansatte i offentlig sektor, og de fleste ansatte i private bedrifter med ytelsesordninger, har uføredekning som en del av pensjonsavtalen.
De fleste OTP-ordningene inneholder bare alderspensjon og innskuddsfritak ved uførhet, ikke uføredekning/uføreforsikring. Alle ansatte i offentlig sektor, og de fleste ansatte i private bedrifter med ytelsesordninger, har uføredekning som en del av pensjonsavtalen.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er OTP?
svar: OTP betyr obligatorisk tjenestepensjon
og ble innført i 2006. Formålet med ordningen er å sikre at alle arbeidstakere
har en tjenestepensjonsordning som oppfyller lovens minstekrav om en årlig
innbetaling fra arbeidsgiver på minst 2 % av lønn over 1 G.
De fleste arbeidstakere som fikk tjenestepensjon etter at OTP-minstekravet ble innført i 2006, fikk en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.
De fleste arbeidstakere som fikk tjenestepensjon etter at OTP-minstekravet ble innført i 2006, fikk en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.
Foreløpig ingen kommentarer
Opptjening
Hvordan endres opptjeningen av pensjon fra 2011?
svar: Opptjeningsreglene for folketrygd og
AFP endres fra januar 2011. I folketrygden gjelder dette for deg som er
født fra og med 1954. For AFP gjelder det for alle som tar ut AFP fra januar
2011. For tjenestepensjonene vil ikke opptjeningsreglene endres vesentlig
i denne omgang. Den viktigste endringen er at du kan fortsette å tjene
opp pensjon så lenge du fortsetter å arbeide.
Foreløpig ingen kommentarer
Endrer pensjonsreformen opptjening av pensjon i folketrygden?
svar: Ja, opptjening av folketrygden endres
for deg som er født fra og med 1954. Fra 1. januar 2011 vil du få pensjonsopptjening
for alle år du jobber. Den nye alleårsregelen innføres for å stimulere
folk til å stå lenger i arbeid. I ny folketrygd vil du kan du tjene opp
pensjon til og med det året du fyller 75 år. Inntekt opp til 7,1 G (litt
mer enn 500.000 kroner) blir pensjonsgivende, og du tjener opp en pensjonsrettighet
hvert år på 18, 1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Du kan også tjene
opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonsrettigheter som er under opptjening skal reguleres i takt med den
gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.
Foreløpig ingen kommentarer
Hvor stor blir min AFP fra 2011?
svar: Forutsatt at du har rett på AFP, vil
størrelsen avhenge av lønnen (pensjonsgivende inntekt) du har hatt mellom
13 og 61 år og når du er født. Det finnes en rekke detaljerte regler for
hvordan pensjonen beregnes. Dette kan du lese mer om på www.nyafp.no.
Foreløpig ingen kommentarer
Uttak
Hvordan endrer pensjonsreformen reglene for uttak av pensjon?
svar: Pensjonsreformen innebærer at du fra
2011 kan ta ut pensjon fra fylte 62 år, eller vente til du blir 75 år.
Du kan fortsette å arbeide, og tjene opp ytterligere pensjon, selv om du
tar ut. Dette gjelder for folketrygden, AFP og vi forventer også at det
åpnes for slik mulighet for private tjenestepensjonsordninger. Husk at
jo lenger du står i arbeid, jo større blir den årlige pensjonen din. Dette
fordi du tjener opp ytterligere pensjon samtidig som du fordeler pensjonsmidlene
over en kortere utbetalingsperiode.
Foreløpig ingen kommentarer
Hvor stor blir pensjonen min?
svar: Din pensjonsutbetaling er individuell
og påvirkes av opptjening i folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver
og egen sparing. Som Storebrand-kunde kan du logge deg inn i Ansatteportalen
og få en beregning på hvor mye pensjon du har oppspart. NAV tilbyr også
en oversikt over opptjening i folketrygden.
Foreløpig ingen kommentarer
Når bør jeg gå av?
svar: Det nye pensjonssystemet er fleksibelt
med tanke på når du kan gå av og hvor mye pensjon du kan ta ut. Derfor
vil svaret på spørsmålet være avhengig av dine ønsker og behov. Det generelle
svaret er at pensjonen din vil bli høyere jo lenger du står i arbeid av
flere grunner.
For det første vil du tjene opp mer pensjon ved å arbeide, noe som gjør at du har en større pott å fordele til årlig pensjon. For det andre vil du også bli belønnet ved at pensjonsbeholdningen din fordeles på færre utbetalingsår. I folketrygden og AFP medfører levealdersjusteringen lavere at årlig pensjon blir høyere jo lenger du venter med uttak. Vi tror det vil bli innført fleksibel pensjonsalder også i tjenestepensjonsordningene slik at årlig pensjon også her øker ved senere uttak.
For det første vil du tjene opp mer pensjon ved å arbeide, noe som gjør at du har en større pott å fordele til årlig pensjon. For det andre vil du også bli belønnet ved at pensjonsbeholdningen din fordeles på færre utbetalingsår. I folketrygden og AFP medfører levealdersjusteringen lavere at årlig pensjon blir høyere jo lenger du venter med uttak. Vi tror det vil bli innført fleksibel pensjonsalder også i tjenestepensjonsordningene slik at årlig pensjon også her øker ved senere uttak.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva betyr levealdersjusteringen?
svar: Gjennomsnittlig levealder har økt, og
vil etter all sannsynlighet fortsatt øke. For at systemet skal være økonomisk
bærekraftig også i fremtiden, må vi jobbe lenger for å få samme årlige
pensjon fra AFP og folketrygd som før, hvis levealderen øker.
Vi forventer ikke at det innføres levealdersjustering av private tjenestepensjonsordninger på samme måte som i folketrygden og AFP.
Vi forventer ikke at det innføres levealdersjustering av private tjenestepensjonsordninger på samme måte som i folketrygden og AFP.
Foreløpig ingen kommentarer
Hvilke krav må jeg oppfylle for å kunne ta ut folketrygd og AFP før 67 år?
svar: Forutsetningen for at du kan gå av før
67 år i folketrygden er du har høy nok pensjonsopptjening slik at den årlige
pensjonen ikke blir lavere enn garantipensjonen (minstepensjon). Man må
ha en gjennomsnittsinntekt på ca. 320 000 kroner i 40 år for å fylle kravet.
En del lavtlønte vil, slik det ser ut nå, altså ikke få muligheten til
å ta ut pensjon fra 62 år. Når det gjelder AFP må du arbeide i en bedrift
tilsluttet en AFP-ordning samtidig som du som hovedregel må ha arbeidet
7 av 9 siste år i en bedrift som har AFP-ordning. For mer informasjon,
se www.nav.no/pensjon eller
www.nyafp.no.
Foreløpig ingen kommentarer
Hva er delingstall og hvem omfattes?
svar: Et delingstall er en beregning av forventet
gjenværende levealder. Det året du fyller 61 år får du oppgitt dine delingstall.
Du vil få ett tall per år fra du fyller 62 til 75 år. Din årlige pensjon
fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet.
Delingstallet vil være lavere jo lenger du venter med å ta ut pensjon - dette for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Etter hvert som gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, øker også delingstallene.
Forholdstall har samme funksjon som delingstall, men brukes for de årskullene som skal ta ut pensjoner som er opptjent i dagens system.
Delingstallet vil være lavere jo lenger du venter med å ta ut pensjon - dette for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Etter hvert som gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, øker også delingstallene.
Forholdstall har samme funksjon som delingstall, men brukes for de årskullene som skal ta ut pensjoner som er opptjent i dagens system.
Foreløpig ingen kommentarer
Jeg fyller eller har passert 62 år. Skal jeg ta ut gammel eller ny AFP?
svar: Forutsatt at du har rett til AFP og
har fyller eller har passert 62 år, kan du som er født i 1944 til og med
november 1948 i løpet av 2010 bestemme hvilken AFP-ordning du skal ta ut
fra. Søker du uttak av AFP senest 1. desember 2010 får du gammel AFP. Dersom
du venter til 1. januar, får du ny AFP-ordning.
Før du tar dette valget, er det viktig å undersøke om du kvalifiserer for begge ordningene. Mer informasjon om dette på www.nyafp.no.
AFP-størrelsen er avhengig av flere forhold, for eksempel lønn, antall opptjeningsår, og lignende. En tommelfingerregel er at det er mest lønnsomt å ta ut gammel AFP dersom du skal helt slutte å jobbe når du fyller 62. Du må likevel gjøre en egen vurdering av hvilken ordning som passer best for deg. NAV har utviklet en pensjonskalkulator som kan hjelpe deg som du finner på www.nav.no/pensjon.
Før du tar dette valget, er det viktig å undersøke om du kvalifiserer for begge ordningene. Mer informasjon om dette på www.nyafp.no.
AFP-størrelsen er avhengig av flere forhold, for eksempel lønn, antall opptjeningsår, og lignende. En tommelfingerregel er at det er mest lønnsomt å ta ut gammel AFP dersom du skal helt slutte å jobbe når du fyller 62. Du må likevel gjøre en egen vurdering av hvilken ordning som passer best for deg. NAV har utviklet en pensjonskalkulator som kan hjelpe deg som du finner på www.nav.no/pensjon.
Foreløpig ingen kommentarer
Vil private og offentlige tjenestepensjoner kunne tas ut fra 62 år i 2011?
svar: Regelverket for private tjenestepensjoner
er under utforming, men vi antar at det blir mulig å ta ut alderspensjon
også fra private tjenestepensjonsordninger fra 2011. Med private tjenestepensjonsordninger
mener vi i denne sammenhengen aktive innskudds- og ytelsesordninger, fripoliser
og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold og individuelle pensjonsordninger
(IPS).
Offentlig AFP og tjenestepensjon endres i mindre grad enn de private ordningene. Det betyr at offentlig og kommunalt ansatte kan ta ut AFP fra 62 år, mens tjenestepensjon som hovedregel først tas ut ved 67 år.
Offentlig AFP og tjenestepensjon endres i mindre grad enn de private ordningene. Det betyr at offentlig og kommunalt ansatte kan ta ut AFP fra 62 år, mens tjenestepensjon som hovedregel først tas ut ved 67 år.
Foreløpig ingen kommentarer
Kan jeg ta ut tjenestepensjon samtidig som jeg fortsetter å arbeide?
svar: Regelverket for private tjenestepensjoner
er under utforming, men vi tror det blir slik at private tjenestepensjoner
kan tas ut helt (100 %) mellom 62 og 75 år. Du kan også ta delvis uttak
(<100 %), under gitte forutsetninger knyttet til størrelsen på årlig
pensjon og type produkt.
Du kan kombinere arbeid og pensjon fra 2011. Det betyr at det er mulig å ta ut pensjon samtidig som du fortsetter å arbeide. Husk at jo lenger du venter med pensjonsuttaket, jo høyere blir din årlige pensjonsutbetaling. Videre arbeid og omfanget av dette er en sak mellom deg og din arbeidsgiver.
Du kan kombinere arbeid og pensjon fra 2011. Det betyr at det er mulig å ta ut pensjon samtidig som du fortsetter å arbeide. Husk at jo lenger du venter med pensjonsuttaket, jo høyere blir din årlige pensjonsutbetaling. Videre arbeid og omfanget av dette er en sak mellom deg og din arbeidsgiver.
Foreløpig ingen kommentarer
Har alle tjenestepensjon fra arbeidsgiver?
svar: Ja, loven setter minstekrav til tjenestepensjoner
i arbeidsforhold, og innebærer at arbeidsgivere må ha en pensjonsordning.
Sparebeløpet i en innskuddsbasert pensjonsordning skal utgjøre minst 2
prosent av lønn mellom 1 G (72 881 kr.) og 12 G (875 752 kr).
Foreløpig ingen kommentarer
Egen sparing
Kan jeg ta ut privat pensjonssparing fra 62 år?
svar: Vi tror at regelverket for privat pensjonssparing
(IPS) også vil bli tilpasset muligheten for å ta ut pensjon fra 62 år.
Vi tror ikke denne endringen vil gjelde eldre private pensjonsprodukter
som IPA og EPES. Privat sparing blir viktigere ettersom du nå må arbeide
litt lenger for å få samme pensjon (levealdersjustering)
Den eneste private pensjonssparingen med skattefordel er IPS (individuell pensjonssparing). Les mer eller start en IPS-avtale .
Det vil også bli viktigere for deg å samle fripoliser og pensjonskapitalbevis (pensjonssparing fra tidligere arbeidsforhold) slik at de kan tas ut samlet. Her kan du samle alle dine fripoliser og pensjonskapitalbevis hos Storebrand .
Den eneste private pensjonssparingen med skattefordel er IPS (individuell pensjonssparing). Les mer eller start en IPS-avtale .
Det vil også bli viktigere for deg å samle fripoliser og pensjonskapitalbevis (pensjonssparing fra tidligere arbeidsforhold) slik at de kan tas ut samlet. Her kan du samle alle dine fripoliser og pensjonskapitalbevis hos Storebrand .
Foreløpig ingen kommentarer
Kan jeg spare til pensjon selv?
svar: Ja, du kan for eksempel spare i IPS
(individuell pensjonssparing). Det er en langsiktig skattefavorisert spareavtale
hvor du sparer til egen pensjon med inntil 15 000 kroner i året. Da får
du 28 prosent (inntil kr. 4200,-) av sparebeløpet i skattefradrag. Husk
bare på at sparepengene er bundet frem til pensjonsalder, som er 62 år
fra 2011, og utbetales månedlig til 77 år eller minimum 10 år. Man kan
gjerne definere all langsiktig sparing som pensjonssparing. Sparing bør
foregå månedlig i en portefølje bestående av flere spareformer, som aksjefond
og rentefond.
Foreløpig ingen kommentarer
Copyright Storebrand • Informasjon om behandling av personopplysninger og cookies
Foreløpig ingen kommentarer
Hilsen Storebrand